According to Julie


Leave a comment

Sitater fra gode norske bloggposter

Magnhilds Antiblogg:
“Det er én ting vi, og da særlig vi som lever priviligerte liv med perfeksjon, posisjon og prevensjon, bør innse. Og det er at de vi kjenner sjelden er representative.”

Olves blogg:
“Om jeg skal få realisert mange av mine ønsker og behov, koster det mye penger. Jobben min skal ikke primært tilføre livet mitt verdi, men finansiere alle disse andre tingene som gir livet verdi. At alle kan tjene godt på å gjøre nøyaktig det de vil er også en eksepsjonelt tøvete påstand.”

Vann og tårer i termosen:
“Også er det egentlig ingenting, bare ord. Og plutselig er det alt.”

Anette Basso:
”Jeg vet ikke hvor fri eller ufri min rosa kremrouge fra Max Factor gjør meg. Jeg føler meg ikke noe modig uten mascara. Bare mindre stilig og mer selvbevisst.”

 

English: These are quotes from Norwegian blog posts I recommend.

Advertisements


1 Comment

Jørgen Jelstad om ME-forskning

Forrige uke var jeg på foredrag i regi av ME-foreningen. Det handlet om forskning på ME, altså myalgisk encefalopati, ofte kalt kronisk utmattelse eller ME/CFS. Jeg kan litt om sykdommen, fordi jeg har en søster med ME, men jeg kan langt fra nok.

Det er det dessverre ingen andre som kan heller.

Jørgen Jelstad, forskningsjournalist og forfatter av boken De Bortgjemte, snakket om ferske forskningsresultater, men også om uenighet om diagnosekriterier og fastleger som fortsatte mener ME ikke finnes.

Pappa har lagt ut referat på sin blogg, og jeg håper dere leser det.

Noe av det som gikk mest inn på meg, var disse sitatene om ME:

 

DSC_0004

 

Et av dem er fra Ingvard Wilhelmsen, som driver Hypokonderklinikken, sitert i Bergens Tidende:

De aller fleste kan komme seg ut av dette ved å jobbe med holdninger og adferd.

Eller ikke. Å jobbe med holdninger og adferd hjelper sikkert mange – ME-syke , folk med andre sykdommer og folk som er helt friske – men det er ikke hele løsningen. ME-syke kommer dårligere ut på funksjonsevnemålinger enn kreftsyke. Måten ME-syke blir behandlet på, er likevel skremmende likt kommentarene i denne tegneserien. Det sier mye trist om fordommene folk har om psykiske sykdommer, men i dette tilfellet handler fordommene også om at forskere ga opp å finne fysiske, medisinske svar på ME-gåten. Da gikk ut fra at hvis de ikke skjønte det, trengte de ikke å ta det på alvor.

Og ja, disse holdningene har en innvirkning på behandlingen av pasienter. Det kommer klart frem i dette brevet fra 87 mødre av barn med ME som ble sendt til Helsedirektoratet.

Det siste sitatet er fra legen Arild Nørstebø og ble gjengitt i Norsk Helseinformatikk, ifølge Jelstad en viktig kilde til informasjon for norske leger og annet helsepersonell:

Kanskje har det sosiale mønsteret med forventning om å skaffe seg utdannelse før etablering påført kvinnene en belastning de ikke takler så lett.

ME-syke er ikke syke altså. De er bare flinke piker. Stakkars jenter nå til dags, vi klarer ikke all denne utdannelsen.

Les også:


Leave a comment

Hele familien er bloggere

Jeg kan nå si at hele familien min er bloggere – til tross for at ikke alle oppdaterer like ofte.  Jeg har nemlig oppdaget at lillesøster Helene også er en blogger!

Helene skriver bloggen HelseHippie, og det handler om ernæring, supermat, hverdagsglede, naturlig hudpleie og husmortips. Her har hun skrevet i et år, men det er først nå hun har lagt ut bilde av seg selv og så lagt ut en screenshot fra bloggen på Instagram.

Pappa blogger på norsk på Tversover og på engelsk på Applied Abstractions. Begge steder går det i teknologi, bøker, nerding og pappas nerdete hverdag. Litt som min blogg, men ikke helt.

Mamma blogget før på Lena’s Knits & Pieces, men for tiden er det like greit å gå til nettbutikken Bare må ha det.

Lillesøster Jenny Marie skrev bloggen Made For Fun da hun var i USA i ett skoleår. Nå bruker hun mest Instagram.


7 Comments

Melding til mine medpassasjerer

Gode råd når man skal ta trikk, buss, bane eller tog med Julie:

1. Jeg sitter her (selv om jeg kan bli ufrivillig usynlig noen ganger). Jeg kan gi fra meg plassen til folk som av forskjellige grunner fortjener å sitte, men jeg gir ikke fra meg plassen til vesken din, albuen din eller sekken din.

2. Når man har sitteplass, disponerer man ikke bare kvadratcentimeterne under rumpa, men også kubikkcentimeterne rundt hodet og skuldrene. Ikke sett ting på skulderen min, og ikke len deg selv eller bagasjen din mot armen min. Og ikke slå meg i fjeset med sekken din.

3. Jeg vet det er tidlig om morgenen, men du klarer vel å huske at du har på deg sekk? Da tar du mer plass enn ellers. Vær obs.

4. Hvis det finnes ledige sitteplasser, sett deg. Du tar opp plass når du står også. Spesielt når du står rett foran en ledig sitteplass, så ingen andre kan sette seg der. Det er ikke høflig; det er teit.

5. Hvis to mennesker deler et dobbeltsete, får de halvparten hver. Det gjelder også hvis den ene er mann som nekter å sitte med bena samlet, og den andre er lille meg.

6. Hvis jeg har høretelefoner i ørene, samtidig som jeg leser bok eller avis, vil jeg ikke småprate med deg. Hvis jeg i tillegg tar smertestillende tabletter rett ved siden av deg, er jeg i hvert fall ikke mottagelig for henvendelser av typen “Hei, hvor kommer du fra?” eller “Jeg ser du leser. Vil du ikke heller snakke med meg?”

7. Hvis jeg har tre store vesker og en kaffekopp med meg, og det er mange ledige plasser på bussen, vurder å la meg bruke en plass på bagasjen min, i stedet for å sette deg inntil meg. Jeg ville gjort det samme for deg.

8. Går du på sammen med noen du kjenner, sett deg ved siden av dem om dere har plass. Det er bedre enn å sitte på hver deres side av bussen og rope til hverandre. Uansett hvor tøffe dere tror dere er.

9. Jeg er ikke sur. Jeg er bare trett på vei til, og sliten på vei fra. Det gjelder mange. Hvis du smiler for deg selv, til boken din, ned i kaffen din, til sidemannen, blir jeg likevel glad.

Jeg tester WordPress-appen og blogger fra trikken! Her er utsikten gjennom det ikke spesielt rene vinduet jeg satt ved da jeg publiserte.

 

trikk

 

Les også:


1 Comment

Flinke til å stresse

Flinke piker i Aftenposten lørdag 17. august 2013

Lørdagens forsidesak i Aftenposten handler om unge – spesielt jenter – som stresser seg til sykdom. Saken ligger også på nett.

Det er interessant at stressede flinke unge nå omtales som et fenomen typisk for vår tid:

– For 20 år siden var vi bekymret for de late ungdommene. Nå er vi bekymret fordi de jobber for hardt, sier Guro Ødegård ved Institutt for samfunnsforskning.

Hva har skjedd? Jeg er skeptisk til å legge for mye vekt på presset fra sosiale medier. Filmer, blader og klassevenninnenes samtaler ga meg mer enn nok kroppspress lenge før det fantes #thinspiration-tagger.

Den store forskjellen fra 20 år tilbake er nok heller at det har blitt vanskeligere å få seg en bra jobb uten en skikkelig utdannelse. “De kalles for CV-generasjonen”, står det i Aftenposten – dagens unge er mer opptatt av gode karakterer og nyttige fritidsaktiviteter, og det er en ganske logisk reaksjon på et tøffere arbeidsmarked.

Det er nærliggende å tenke at vi må være veldig varsomme med å oppfordre unge mennesker til å være flinke. Men det lønner seg å være flink – nå mer enn før.

Hvis du forteller en skoleklasse at de må slappe av mer og ta seg mer fri, er det sannsynligvis de late elevene som tar deg mest på ordet. Forteller du dem heller hvor viktig det er å forberede seg til neste prøve, er det de mest pliktoppfyllende som føler presset mest. Løsningen er altså ikke å gå bredt ut og be alle om å slappe av, men å gi mer individuelle tilbakemeldinger. Mer tilpasset opplæring. Se hver elev. Du vet, sånt som er vanskelig.

Det er også viktig å belønne flinkhet på riktig måte. På skolen skjønte jeg etter hvert at jeg kunne belønne meg selv med fritid: Klarte jeg å jobbe jevnt med skolen over tid, kunne jeg ta det mer med ro like før viktige prøver og eksamener. Favorittlærerne mine har alltid vært de som ga meg mulighet til å prioritere tiden mest mulig selv.

Jeg håper lærere og foreldre også klarer å anerkjenne talent.  Det er ikke alltid sånn at de som gjør det best på skolen, er de som har stresset mest. Noen har rett og slett anlegg for matematikk, skriving eller kjemi. (Kanskje de ikke er stressa, bare smartere enn deg?)

Det bekymrer meg derfor at så mange klistrer merkelappen “flink og pliktoppfyllende, sikkert stressa” på alle med høyt karaktersnitt – jeg skrev en egen bloggpost om det, en bruksanvisning for de som kjenner flinke piker.

Jeg er glad for at Aftenpostens artikkel – av Miriam Lund Knapstad – er en balansert og fin tekst som klarer å beskrive stress hos unge uten å fordømme deres ambisjoner eller evner. Det er så altfor lett å legge skylden over på de som stresser, ved å si at de skal gi mer blaffen eller bare ta seg sammen og slutte å stresse. Men uten konkrete råd for hvordan man skal legge opp en mindre stresset hverdag, blir slike vage oppfordringer gjerne oppfattet som enda mer stressende: “Jeg er stresset fordi jeg ikke er noe flink til å slappe av”.

Å konsentrere seg om å slappe av, er ganske vanskelig. Men klarer flinke piker å prioritere, si nei og ta pauser, kan vi snu flinkheten til vår fordel.

Les også: