According to Julie

Flink pike – og stolt av det!

44 Comments

Jeg er en flink pike, men hvis det er synd på meg, er det ikke derfor.

Dagens bruk av begrepet “flink pike” får meg til å tenke på denne videoen:

Den viser de nesten usynlige fordommene folk har om kvinner: menn er ledere; kvinner er bare sjefete. Kampanjen #banbossy, med Facebooks Sheryl Sandberg og den amerikanske jentespeideren i spissen, jobber mot disse fordommene.

På norsk gjør vi en tilsvarende tabbe med begrepet flink pike. Menn er dyktige og hardtarbeidende; kvinner lider av “flink-pike-syndromet”.

I tillegg til å bruke ulike ord om menn og kvinner med de samme egenskapene, tar vi et positivt ord, og bruker det negativt.”Du må slutte å være flink pike”, sier vi. Ved å være mindre flink, blir du befridd fra stress, omverdenens skyhøye forventninger og alle dine vonde følelser.

Vi risikerer at “Du skal ikke være flink pike,” blir en uskreven del av Janteloven. Ikke jobb så hardt hvis du er kvinne; det tåler du sikkert ikke.

Verst synes jeg likevel det er når “flink pike” blir diagnosen som stilles på mer alvorlige problemer.

I søndagens Aftenposten var det en kronikk med tittelen “Ikke så flink pike”. Den var skrevet av en anonym jente som forteller om sin egen usikkerhet, følelse av press og spiseforstyrrelser. “Jeg er ingen flink pike, og akkurat det føles for første gang på veldig lenge helt fint,” skriver hun i det siste avsnittet.

Kronikken handler imidlertid ikke om at hun var flink og derfor fikk problemer. Den handler om nettopp usikkerhet, press og spiseforstyrrelser. Tittelen spiller tilsynelatende på at hun var stressa fordi hun prøvde så hardt å være “vellykket”, men har klart å slutte med det.

Kronikkforfatteren forteller om problemer vi bør ta på alvor. Å sette en hel haug med ulike problemer inn i samme “flink”-boks blir en måte å bagatellisere dem på. Ulike stressede jenter har ulike problemer.

Vi bør tenke oss om og velge om vi heller kan si:
– Hun klarer ikke si nei.
– Hun er usikker på seg selv.
– Hun er overarbeidet.
– Hun har en spiseforstyrrelse.
– Hun er deprimert.
– Hun har angst.
Hun har ME eller kronisk utmattelse.

Hvis noe av dette,  eller noe helt annet,  er problemet, bør vi søke å løse problemet,  ikke bare sette “flink pike”-merkelappen på hele personen og tro at det på noen måte hjelper.

Jeg har også fått denne liksom-diagnosen mange, mange ganger. Men de gangene jeg virkelig er stresset, trist eller usikker på meg selv, er det ikke fordi jeg er en flink pike – faktisk er tiltaksløshet, fraværende ambisjoner, halvhjertet innsats og annen ikke-flink adferd gjerne tegn på at jeg virkelig ikke har det bra.

Jeg skal derfor være sta og bruke flink positivt om meg selv:

Jeg er flink. Jeg gjorde det alltid bra på skolen, til og med på masterstudiet. Der gikk jeg ut med toppkarakter fra et anerkjent universitet og et tøft studium. Jeg fikk akkurat den jobben jeg ønsket meg, før jeg var ferdig med mastergraden, og det til tross for at jeg studerte noe så lite ettertraktet som journalistikk og samfunnsfag. Jeg gjør mitt beste på jobb, og jeg får stadig vekk både positive tilbakemeldinger og oppgaver med mye ansvar. I tillegg holder jeg dansekurs og har til og med klart å gjøre det ganske bra i et par internasjonale dansekonkurranser. Og ja, jeg spiser ganske sunt, er ganske ryddig og stiller gjerne opp for venner, familie og kjæresten.

Dette er prestasjoner og personlige egenskaper jeg er stolt av, ikke symptomer på en lidelse.

Den anonyme kronikkforfatteren i Aftenposten er også flink. Hun er flink til å sette ord på vonde følelser. Hun er flink til å være modig og ærlig. Hun er (nå, men ikke før) flink til å sette egne grenser og ta vare på seg selv. Hun er en flink pike – og det bør hun være stolt av.

Jeg skulle ønske vi kunne ta dette begrepet tilbake og sette pris på vår egen flinkhet. Hva gjør deg til en flink pike?

Les også: Flinke piker – en slags bruksanvisning

Oppdatering 20.08.2014: Nå fant jeg endelig kronikken jeg omtaler på nett. Den er absolutt verdt å lese – og jeg håper ingen tror jeg mener å kritisere hun som har skrevet den.

44 thoughts on “Flink pike – og stolt av det!

  1. Gode refleksjoner og svært godt skrevet!

  2. Veldig enig, men den videoen… starten av filmen er bra, men slutten sier jo at så lenge man er pen og har vakkert hår går alt greit. Kunne de ikke ha vist en kvinne som jobber istedenfor.
    Men ja til å ta flink pike tilbake!

    • Ja, den videoen er jo egentlig en reklamefilm. Men videoens budskap om fordommer kommer mye klarere frem enn budskapet om å kjøpe sjampo (tror i hvert fall det er sjampo?)

  3. Jeg tror du treffer spikeren på hodet i din analyse av begrepet flinkhet. Finn Skårderud skriver mye godt om akkurat dette, og han er nok langt på vei enig med deg i at flinkheten ikke er problemet, men ofte kanskje mangelen på et faktisk problem. For den tilsynelatende flinke personen står også ofte på utsiden av et vindu og titter inn. Han eller hun ser de andres problemer og ikke-flinkhet, og kan dermed konstruere en forklaring på hvorfor menneskene på innsiden av vinduet ikke alltid har det perfekt. Den flinke, på utsiden, har derimot ingen tilsynelatende vanskeligheter eller problemer, og nettopp denne “mangelen” (med ironisk fortegn) blir til et faktisk problem. Det er nettopp her denne tankeposten din treffer. Den treffer tomrommet som oppstår, og presiserer viktigheten av at det ikke er nødvendig å fylle det tomrommet som flinkheten kan skape med noe negativt. Tomrommet kan fylles med positivitet, eller man kan strekke seg enda lenger ved å fylle tomrommet med ingenting, å fjerne dets eksistensgrunnlag. Man kan si som Julie, at flinkhet ikke er negativt og derfor ikke trenger føre noe negativt med seg.

    • Dette var interessant. Jeg har ikke lest det Finn Skårderud skriver om flinkhet, og jeg er ikke helt sikker på at jeg forstår. Mener han en følelse av tomhet fordi man uten å egentlig ha noen åpenbare problemer, fortsatt ikke føler at man har det så bra som man burde? Eller mer sånn “Alle andre klager over X. Hva er galt med meg, siden jeg ikke klager?”

      • Han mener det første. At det å ikke ha et problem blir nettopp de flinke barnas problem. Han snakker om barn/ungdommer, men det er definitivt overførbart til oss litt eldre barn!

        (Jeg har lydboken, gi lyd om du vil høre.)

  4. Bra blogg, Julie!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

  5. Sant det du skriver her, selv om jeg har tatt meg selv i å bruke ordtaket på meg selv av og til.
    Men det er sant, vi burde være mer stolte av å være flinke. Være flinkere til å klappe oss selv på ryggen i blandt i steden for å prøve å diagnosere det.

  6. Er du egentlig så flink?
    Jeg mener… Mastergrad i media og samfunnsfag? En ferdigtygd sosialist av SV/AP typen med andre ord, en drone som ikke enda vet at den er en drone. En drone som kopierer kvitringen til lærerne sine og synes kvitringen er original.
    Å vokse opp som kvinne i kvinnediktaturet Norge er som å surfe på Hawaii. Dessuten synes jeg du virker syntetisk, manisk opptatt av hva som er sunt og trendy, hva er sunt? Du har ikke peiling. Det er sånne som deg som blir utbrent og deprimerte og som ender med pillemissbruk når de går lei av å være racere. Dansekurs? Blæhh… Hvorfor ikke kurs i differensial ligninger eller kombinatoriske kretser? Danse kurs du, høhh høhh. Du blir altfor gurly gurly av å lese jentemagasiner.

    • Det er kjempefint å få et så typisk eksempel på holdningene jeg kritiserer, her i kommentarfeltet!

    • Beste kommentaren til nå! Alle skal tro, synes og gjøre det som samfunnet/flertallet mener er riktig. De ordentlig flinke tør å gå mot strømmen! Bloggeier har gjort alt riktig, det som samfunnet forherliger som “normalt”. Tror man blir flink av å motstå dette presset og være seg selv, og de virkelige modige velger lavstatusyrker som samfunnet trenger. Ikke meningen å angripe bloggeier, men det er bare mine tanker som kvinne.

      • Du går altså ut fra at jeg ikke har valgt å være meg selv, men drives av et ytre press. Igjen, typisk eksempel på den generaliseringen jeg skriver om.

    • Det må være slitsomt å hate kvinner så mye som du gjør. Jeg kondolerer! Hatere vil aldri unne andre suksess, men dette sier mest om hvor du selv er i livet.

      • Hvordan i himmellens navn tolker du hat? Hatere vil osv… Hva i all verden er du du vil frem til?
        Definerer du enhver form for skepsis til dine preferanser som hat? I så tilfelle må du ha en slitsom og paranoid tilværelse.
        At jeg heller vil ha pils enn lettøl betyr ikke at jeg hater lettøl og alle som liker lettøl…

    • Hør her, lillegutt, det er datteren min du snakker om. (Hun har forresten ikke mastergrad i medie- og samfunnsvitenskap, men økonomisk historie. London School of Economics. With distinction.) Du høres ut som den typiske ankelbiter (http://www.aftenposten.no/meninger/Ankelbiternes-snurrige-univers-6831967.html), han som ikke har fått det til verken økonomisk, sosialt, karrieremessig eller seksuelt, og trenger noe å skylde på.

      Hysj, nå, de voksne snakker. Inn i hullet sitt igjen…

      • En hardtslående og treffsikker analyse. som jeg respekterer.
        En far som forsvarer sin datter mot verbale angrep og slår tilbake er
        nærmest en sjeldenhet i disse pk tider der en spade ikke lenger er en spade i tilfelle noen
        skulle bli provosert. Jeg mener fortsatt (basert på artikkelen) at din datter uttrykker seg på en måte som
        røper en del narsissistiske trekk, men ikke så mye at jeg mistenker henne for å sende seg selv gratulasjonskort i posten.
        Men for all del, det må være lov og være litt stolt av seg selv, selv om man bare har mastergrad i humaniora.

      • En viss narcissisme må til, hvis ikke er det nesten umulig å lage blogg om seg selv.🙂

  7. Veldig enig i det du skriver her! Spesielt “På norsk gjør vi en tilsvarende tabbe med begrepet flink pike. Menn er dyktige og hardtarbeidende; kvinner lider av “flink-pike-syndromet”. Jeg synes ogsaa man ofte beskriver jenter som at de er veldig samvittighetsfulle og grundige mens gutter har lett for det.

    • Helt enig. Folk går gjerne ut fra at jeg sliter meg helt ut fordi jeg gjør ting de ikke selv gjør. Men enkelte ting kommer lett for meg; enkelte ting kommer lett for andre.

  8. Jeg tror du misforstår “Flink pike”-begrepet. Flink pike er IKKE en betegnelse på en hvilken som helst kvinne som jobber hardt. Hvis du tenker deg om er det innlysende, Erna Solberg, Kristin Skogen Lund osv er ikke kvinner du forbinder med betegnelsen.

    Nøkkelen til å forstå begrepet ligger i ordet “Flink”. Flink omhandler å være pliktoppfyllende og gjøre de “riktige” tingene. “Flink pike” gjør ikke en innsats i livet først og fremst fordi hun ønsker det for sin egen del (som virker til å være tilfellet for deg), men fordi hun ønsker å oppfylle et opplevd ytre krav eller å blidgjøre andre. Hvis hun ikke oppfyller et opplevd sett med regler (eller ytre press som mange definerer det som), blir hun stresset. Det er overhodet ikke en psykologisk sunn tilstand, ettersom motivasjonen bak all handling er å få bekreftelse på at man har oppfylt denne standarden (er “flink”). Hun klarer ikke, som deg, å slappe av og innfinne seg med at hun av og til bare gjør det fordi hun har lyst eller er litt lat (som selvsagt er helt menneskelig og OK).

    Så etter å ha lest dette håper jeg du forstår hvorfor “Flink pike” ofte brukes som en betegnelse på en uønsket tilstand. Om du kjenner noen som jobber på en psykiatrisk avdeling vil jeg anbefale å spørre dem litt om tilfeller de har hatt. Du vil bli overrasket over hvor alvorlig det kan bli.

    • Det er nettopp din forståelse av “flink” jeg er uenig i.
      flink a1 (fra lty, ty egentlig ‘strålende’) dyktig, dugelig, energisk
      skolef- / en f- elev, arbeidskar / en kan ikke være like f- i alt / være f- i matematikk / hun er f- til å snakke for seg / han er f- med hendene sine
      Kilde: ordbok.no

      Folk bruker derimot “flink” og mener det slik du beskriver, og de setter denne merkelappen på alt fra kvinner som bare jobber hardt og gjør det bra, til kvinner som har alvorlige psykiske problemer som de trenger hjelp med.

      Det er helt sant at det å være pliktoppfyllende og prøve å tekkes andre, kan ta fullstendig overhånd. Men slike situasjoner er svært sammensatte og varierte, og vi har ulike begreper for de forskjellige problemene som kan føre dit.

      Flink bør ikke være en av dem, for det betyr ikke pliktoppfyllende og stresset. Det betyr dyktig.

      • Så du vil endre hva alle mener med “flink”? Hvorfor ikke bare bruke begrepet “dyktig” i stedet?

        Du kan sikkert finne masse rart i en ordbok, men språket defineres av de som bruker det. Å være flink innebærer lydighet, du sier jo “Flink bisk” til hunder, ikke “Dyktig bisk”….

      • Vi sier “flink bisk” til hunder fordi de har vært flinke. Det handler ikke om at de adlyder, men at de lærer seg å forstå hva vi mener og lærer seg å koble kommandoen for “sitt” med å sette seg. Vi kunne helt fint sagt “dyktig bisk”.

      • Du har en helt annen oppfatning av hva det vil si å være “flink” enn veldig mange andre, ok.

  9. Pingback: Hei nye norske lesere! | According to Julie

  10. Mener Lars til de grader treffer spikeren på hodet. Han definerer uttrykket “flink pike” (som er essensen i ditt innlegg), ikke “flink”. Da blir det helt feil å argumentere med definisjonen av flink. Som Lars nyansert forklarer, blir begrepet brukt på mennesker med en særs pliktoppfyllende innstilling.

    Med andre ord, er det er forskjell på uttrykket “flink pike” og det å være en flink pike…

    • Jeg synes rett og slett “flink pike” er et dårlig begrep, og at vi heller bør bruke mer konkrete beskrivelser, som beskrivelsene jeg foreslår i teksten.

      (Og Lars skriver: “Nøkkelen til å forstå begrepet ligger i ordet “Flink”. Flink omhandler å være pliktoppfyllende og gjøre de “riktige” tingene.”)

      • Jeg syns egentlig at du i teksten over beskriver problemet med betegnelsen “flink”. Du sier: “Jeg er flink” og så begrunner du dette med en rekke ting som nettopp kvinner/jenter opplever press for å oppnå. Er det å være flink, å ha mastergrad og kjæreste? Er ikke single jenter med fagbrev flinke? Det du beskriver om deg selv der omhandler en rekke personlige egenskaper – ambisjoner, selvdisiplin, omsorg… Dette er enkeltstående ting du kan beskrive deg selv med. Hvorfor i all verden bruke betegnelsen “Flink”?

      • Jeg tror du blander sammen “begrunne” og “eksemplifisere”. Og hvis du tror at poenget er at det å være flink må innebære å ha mastergrad og kjæreste, misforstår du med vilje.

  11. Veldig bra! Jeg er av dem som har brukt “Flink pike” som begrep negativt, men egentlig har jeg ment
    “Klarer ikke å si nei” eller
    “Klarer ikke å prioritere mellom viktige og uviktige oppgaver” eller
    “Tror at det å gjøre alle til lags er det samme som å være flink”.

    Jeg skjønner jeg har godt av en oppstrammer her, samtidig som jeg skal slutte av å være stolt over å “ikke være flink pike” i betydningen av de tre punktene over…., men heller være stolt av at jeg faktisk ER flink , på litt de samme måtene som du er.

    • Takk for en fin kommentar. Det er lettere å løse problemer hvis vi først setter fingeren på hva problemet faktisk er. Vær stolt av det du får til! Og pass på at du samtidig prioriterer, delegerer og sier nei når du bør.

  12. Hei Julie,

    Jeg trengte å lese dette blogginnlegget. Du setter virkelig ord på den følelsen jeg får når folk ofte sier “du lider av flink-pinke-syndromet”. Jeg hater den kommentaren. Den får meg til å føle at jeg gjør noe galt når jeg selv føler jeg gjør ting riktig. Jeg blir ofte fortalt at jeg må “roe meg ned litt” og trenger ikke være “best i verden”. Hvorfor skal jeg roe meg ned, og hvem har sagt jeg vil være best i verden? Jeg er 26 år, har en mastergrad innen petroleum og jobber i et stort oljeselskap. Det tok meg mange år med mye slit, innsats og en god del motivasjon for å komme der jeg er. Jeg har i tillegg to deltidsjobber innen helse og omsorg. Dette er tydeligvis for mye for mangen, og det er helt ok, men det er ikke det for meg. Jeg elsker jobbene mine og jeg er stolt over det jeg har oppnådd. Selvfølgelig har jeg følt en gang i blandt at er jeg stresset, usikker og tapt for motivasjon, men i stedet for å da få “diagnosen” flink-pike-syndrom skulle jeg ønske jeg fikk en klapp på skulderen og et lite spark bak til å komme meg opp igjen.

    Takk for at du skrev dette innlegget. Takk for ny motivasjon og pågangsmot! Og jeg vil ønske deg all lykke i fremtiden og fortsett med det du gjør! Du er FLINK🙂

    Kristine

    • Hei Kristine,
      Jeg skrev dette innlegget og håpet det ville treffe folk som deg. Tusen takk for en veldig motiverende kommentar.
      Det du gjør er imponerende, og det er bra du ikke lar folk fortelle deg at det du har oppnådd, er et problem i seg selv. Så lenge du fortsatt passer på deg selv og sier nei, når du må, går det jo helt fint. Lykke til! Du er kjempeflink!

  13. Reblogged this on Cecilies Blogg and commented:
    Veldig godt skrevet! Jeg har selv alltid brukt “flink-pike”-syndromet som en måte å beskrive meg selv eller venninner når de ikke klarer å si nei eller er overarbeidet. Det er først nå jeg ser hvor feil det blir å si! Flinke jenter er flinke, ikke syke – akkuratt som flinke menn.

  14. Trodde uttrykket “flink pike” var et sånn liksom-uttrykk fra norsk film på slutten av 80-tallet eller no. Aldri hørt noen bruke dette uttrykket i virkeligheten noen sinne. Er ening i at hvis folk virkelig bruker det er de totalt bak mål (med mindre det er ironisk?).

    Hva den reklamen er angående, så er den totalt bak mål den også. Den forutsetter for det første

    – at menn aldri møter motstand for deres lederskap eller at det er en enorm skjevhet i meningsmotstand, noe som kunn blir antatt men aldri underbygget (ikke glem at “bossy” på norsk er “sjefete” noe som brukes på begge kjønn her til lands).

    – at kvinner ikke takler motstand, selv av den rimelig harmløse typen (må da også spørre meg selv om de i det heletatt er egnet til å være i lederpossisjoner hvis det er tilfelle). Hadde reagert hvis det var slik at de ble fortalt av sine foreldre jevnlig at de bare kunne drite i å prøve seg på arbeidsmarkedet fordi kvinner hører hjemme på kjøkkenet – men å bli fortalt at du er sjefete?
    Kansje mange av dem er sjefete også… Who knowns?

    – den ignorerer det faktumet at alle de kvinnene som blir intervjuet er kvinner som tydligvis klarte seg uansett, og dermed undergraver hele argumentet.

    – for å ikke nevne det faktummet at det er en reklame for et skjønnhetsprodukt, noe som setter hele videoen i et noe problematisk lys ettersom reklamer sjelden eksisterer for noen annen grunn enn å selge produkter.

    – og til slutt er det greit å nevne at ingenn seriøs forskning vil noensinne kunne underbygge idiotiske påstander som det her i utgangspunktet. Forskning på adferdsendring som resultat av yttre faktorer er noe av det dyreste, mest tidskrevende, og vansklig du kan drive med, så man skal ta alle slike simplistiske “X gjorde at jeg/du/de/vi….”-påstander med en veldig stor klype salt.

    Burde folk tenke seg mer om før de kritiserer andre, og prøve hardere å være hyggelige med hverandre? Ja seff. Det tror jeg de fleste forstår selv om de ikke nødvendigvis greier å overholde den standarden hele tiden.

    Når det er sagt, så er det fortsatt litt slik at for mye fokus på at folk skal være forsiktig å ikke såre hverandre er å skyte seg selv litt i foten som samfunn.
    Det er tydligvis slik at veldig mange mennesker greier seg fint igjennom livet, til tross for at noen kanskje kaller dem “sjefete” etc.
    Burde ikke folk heller da fostre den holdningen at “det her er det bare å riste av seg. Hvem bryr seg uansett, for jeg er fornøyd med meg selv”, enn å lage en hel klasse av sarte snøflak som knekker under det første tegn på mottstand?

    Vi kommer aldri til å leve i et samfunn totalt uten en eller annen form for mobbing, ignoranse, eller generell motstand i form av meninger som kansje føles støtende (og noe motstand er selvskapt fordi man tolker ting som blir sagt til en mer negativt enn det er ment i utgangspunktet, pga personlig bagasje etc), og da er det vell mer konstruktivt å lære folk hvordan å leve med det, enn å sette dem til å feile i fremtiden ved å fortelle andre at de skal gå på eggeskall (noe kunn de hyggelige kommer til å gidde og gjøre i utgangspunktet).

    (du får unnskylde eventuelle stavefeil, etc. Sitter her å skriver på en utenlandsk pc – har ikke tilgang til stavekontrol, eller de norske bokstavene, så jeg sitter her og copy-paster dem inn fra wikipedia.)

  15. Hei Julie!
    Dette må jeg få si var et veldig bra innlegg, med spennende og gode refleksjoner. Å være flink er ikke negativt og man skal være stolt av seg selv. Anti-jantelov! Men som flere over her har påpekt, så tenker jeg at du også “misforstår” flinkpike begrepet litt. Definisjoner og begreper er vanskelig, for en kan legge så mye forskjellig i det! Kanskje misforstår jeg deg litt også, for egentlig tror jeg vi i bunn og grunn brenner og ønsker det samme. At jenter skal stå opp for seg selv og være stolte. Jobbe hard og være flink, UTEN at det er negativt og har “skyld” i problemer.
    Jeg har selv lidd(blitt klassifisert) som ei jente som led av dette fenomenet. Alvorlig syk av anoreksi og døden nær. “Du er for flink og pliktoppfyllende”, “du setter for store krav til deg selv”, var noe jeg hørte nærmest i enhver samtale med helsepersonell og de rundt meg. Dette som 12-17åring.. Det var første gang jeg hørte om denne “lidelsen”, men ikke den siste.. Flere og flere lider visst av dette. Men hva er det som ligger i det? For min del og slik JEG oppfatter det, så handler det ikke først og fremst om å være flink. I dag er jeg helt frisk av spiseforstyrrelsen/angsten og depresjonen, og jeg har det virkelig bra. Har jeg blitt mindre flink fordi? Nei, tvert om! Med karakterer til å studere det jeg vil, gjør det bra i idretten min og med flusst av gode venner og mennesker rundt meg, så er jeg nesten enda dyktigere og flinkere enn jeg var da. Men blir jeg definert og definerer jeg meg selv som lidende av “Flink-Pike” i dag? N.e.i. Så hva er forskjellen?
    Forskjellen er at jeg har lært meg og sette litt begrensninger. Jeg klarer å si nei og jeg forsøker ikke lenger å gjøre absolutt alle tilfreds og alt helt perfekt. Jeg har lært meg å prioritere, og prioriteringene gjør slik at jeg klarer å være enda flinkere på de områdene jeg ønsker.. Om det blir litt mye iblant, så tenker jeg ikke at jeg må roe ned og at jeg nok begynner å lide av flinkpike igjen, men at nå må jeg prioritere! Det er ingen skam å være flink og å ha suksess på mange måter og det er ikke DET som skaper problemer. Problemene mine og flinkpike syndromet var egentlig at jeg ikke klarte å sette begrensninger for meg selv. Jeg var for pliktoppfyllende, på for mange områder. Angsten og depresjonen kom også av dette, at jeg aldri var bra nok og aldri var perfekt på absolutt alt. Nettopp dette tror jeg også er det som skiller de som når helt opp og de som ikke gjør det. Jeg tror aldri Marit Bjørgen hadde vært så god som hun er dersom hun skulle ha hatt et plettfritt leilighet til enhver tid eller spesialistutdanning som lege (for å sette det litt på spissen). Men er det noen tvil om at hun er ei flink pike? Nei. En skal lete jorden rundt for å finne noen som er dyktigere enn henne til å gå på ski..
    Flink pike er nok et begrep som stadig kommer til å bli brukt mer i tiden fremover slik samfunnet utvikler seg. Kanskje er det på tide å endre begrepet eller i hvert fall få definert hva som ligger i det. Å være flink er jo ikke en dårlig ting!
    Ja til å være flink og ha ambisjoner. Ja til å være stolt av seg selv. Ja til å jobbe hardt. Og ja til å tillate seg å ikke alltid være perfekt eller å si ja til alt..

  16. Elsker at du utviser en egen evne til å ta eierskap for din mestring – dette her burde man ikke tildelle noe kjønn på. Fordi egentlig, uansett hvor mye man tillater populær kultur diktere sine bestemmelser, når alt er gjort, bestemmelser hører oss og ingen annen. Vi bærer ansvar av ulemper og fordeler etter mestringen vi har gjort. Jeg mener at både kvinner og menn burde slutte med å legge så jævlig mye vekt i populær kulturen og stå på egne bein. Folk som snakker om flinke piker og flinke gutter mener jeg, i en viss grad, er manipulerende drittsekker. Kjønnsdebatten er etter mine egne erfaringer manipulert av slike folk, og enhver ekte og solid individ, mann eller kvinne, burde kunne se en grunn til at “debatten” er kun en annen måte å sette menn og kvinner i konkurranse og ødelegge familie-begrepet for godt.

    Anbefaler å lese og høre fra Ayn Rand; http://www.youtube.com/watch?v=FzGFytGBDN8&list=PL17051E276E9DFDC3

  17. Pingback: Færre flinke piker, please | Krisemaksimering

  18. Veldig gode refleksjoner.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s