According to Julie

Så du tror du har senebetennelse?

2 Comments

“Pass deg så du ikke får senebetennelse…” har jeg fått høre mange ganger i løpet av de siste årene. Jo, takk, men hvordan? Jeg tar alle forholdsreglene: Mange små pauser, varierende sittestilling, bord og stol som kan heves og senkes, ergonomisk tastatur og mus, pulsvarmere og støttebandasjer om nødvendig. Men jobben min er å skrive. Jeg kan ikke møte opp på jobb hver dag, forvente full lønn og bare ikke jobbe.

“Jeg tror jeg har skrevet for mye; jeg tror jeg har jobbet for hardt; jeg har sikkert senebetennelse.” Jeg har hørt så veldig mange venner og bekjente klage over vondt i håndledd, skuldre og armer. Men alt for få av dem følger opp dette ved å gå til legen, og de som gjør det, får sannsynligvis høre “Du har nok jobbet for hardt og fått senebetennelse. Ta Voltaren.”

Senebetennelse er den fysiske versjonen av flink pike-syndromet:  Det er en merkelapp som settes på litt  for mye, og som stort sett sier “Du må gjøre mindre, all denne jobbingen er ikke bra for deg, og derfor er det din feil at du nå har vondt.” Diagnosen settes av venner og forbipasserende på de fleste tilfeller av “vondt i overkroppen hos mennesker som jobber med datamaskin”.

Da jeg tok gipsen av høyrearmen min for et par måneder siden, følte jeg meg presset til å begynne å jobbe fulltid igjen kort tid etter – ikke av arbeidsgiver, men av Legevakten. Jeg hadde jo tross alt bare brukket håndleddet, en bitteliten kroppsdel, og jeg hadde ikke vondt lenger. “De fleste går tilbake til full jobb med gipsen på” hadde en av legene på Legevakten sagt noen uker tidligere, så nå som jeg kunne se håndleddet mitt igjen, var det ikke aktuelt å være delvis sykemeldt i mer enn noen dager. Jeg fikk noen vage setninger om at det kunne være jeg merket at jeg ble litt sliten, men at jeg bare skulle “bruke armen som normalt.”

Jeg tror ikke legene tenkte over hva “normalt” er for en som jobber med tekst.

Fem uker i gips svekker styrken og bevegeligheten i håndleddet såpass at den må bygges opp igjen. Et forsøk på å bare bite tennene sammen og jobbe likevel førte til en måneds skrivepause.

Skrivepause på grunn av fysiske problemer har jeg vært gjennom før.  Når jeg vet hvordan det føles å ikke kunne bruke datamaskin, penn eller blyant i flere måneder i strekk, blir jeg frustrert over folk som bare finner seg i å ha vondt i hele overkroppen mens de fullfører masteroppgave eller jobber mot deadline. De trekker på de verkende skuldrene og sier at det er sånn det føles å “sitte for mye ved datamaskin”. Du trenger ikke akseptere at det er vondt å gjøre jobben din!

Huskeliste for skribenter (og andre som lever av å bruke hendene sine fort og nøyaktig)

1. Det er ikke meningen at du skal ha vondt i armene eller skuldrene når du kommer hjem fra jobb. Det er ikke ok å våkne om morgenen med vondt i håndledd. Hvis du synes det er vondt å skjære brød, pusse tenner eller legge ting i poser, er ikke det normalt. Du bør gjøre noe med det.

2. Finn ut hva som faktisk feiler deg. Du har ikke nødvendigvis senebetennelse bare fordi noen sier det. Senebetennelse er en av veldig mange ting som kan være galt med deg når det gjør vondt å skrive.

3. Ikke aksepter flink pike-stempelet. Kanskje du faktisk er overarbeidet, men det kan være mange andre grunner til at du har vondt. Ikke tenk at du må tåle smerte fordi du skriver “for mye”.

4. Du trenger hendene og armene dine. Kanskje jobben din er såpass stillesittende at du kan gjennomføre den med vondt i et kne eller en ankel. Men som skribent bruker du fingre, skuldre, håndledd og armer mer enn mange andre.

5. Vær sterk – og bli sterkere. Tren ryggen, skuldrene og armene. Rett deg opp og ha en god holdning. Klatring er visst veldig bra (jeg tør ikke belaste håndleddet så mye ennå, men jeg har lyst til å prøve). Dans er også bra for holdning. Men gjør også styrkeøvelser som trener skuldre, rygg og overarmer. Jeg bruker en pilatesstrikk og en “vekt” (en full halvlitersflaske med vann er 600 gram) og gjør øvelser fra fysioterapeuten min, og jeg merker at det hjelper.

6. Apropos fysioterapi: Pengene du bruker på å bli kvitt dette, er verdt det. Tenk hvor mye du vil tape i fremtiden på å ikke kunne skrive så fort og så mye som du vil.

7. Ta deg helt fri om nødvendig. Hvis “ta det med ro” betyr “sitte med hendene i fanget i  timevis og håpe smerten går over”, må du faktisk være sykemeldt. Fastlegen din kan masse, men du vet selv hva du gjør hver dag, og hvorvidt det gjør vondt. Kanskje du kunne ha jobbet som lege med den smerten du har, men ikke skribent.

Jeg passer på disse. Jeg trenger dem:

17.mai-negler

Foto 1: Jeg er modell med pulsvarmere laget av mamma. Kilde: Lena’s Knits and Pieces

Foto 2: Ukjent fotograf, fra en fest kort tid etter 17. mai 2011, og ja, det er hendene mine.

2 thoughts on “Så du tror du har senebetennelse?

  1. Fotograf: Margrethe Skeie Svae, på kosefest hos meg 16. Mai 2011. Hvis jeg ikke tar feil av gulvet og sofaen.

  2. Edit: Margrethe Fønhus Skeie

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s