According to Julie

Aviser dør – lenge leve journalistene

9 Comments

It’s not too late, Julie. Min amerikanske venninne, som har samme navn og yrke som meg, har praksis i en stor amerikansk avis med økonomiske problemer. Fra sitt skrivebord i avisens økonomiseksjon ser Julie at de andre seksjonene legges ned, avisene i nabobyene går under og kommentatorer spår at selveste New York Times vil være konkurs i mai. Erfarne kollegaer klapper den nyutdannede praksisstudenten på hodet: Du er på vei inn i en døende bransje. Du er ung. Det er ikke for sent å velge en annen karriere.

I Norge diskuteres avisdød, økt pressestøtte og egen krisepakke til mediene. Finanskrisen gjør vondt verre, men avisøkonomien ville uansett vært i en vanskelig fase. Leserne slutter å abonnere og leser heller på internett. Der skal det ti lesere til for å oppnå samme annonseinntekt som én papirabonnent, i hvert fall i følge Dagbladets John Olav Egeland.

Likevel har jeg begynt på journalistikkutdanningen på Høgskolen i Oslo. Jeg tror nemlig ikke journalistikken er død. Papirprodusenter og avistrykkere går en vanskelig tid i møte, men verden vil alltid trenge gode journalister.

Jeg gjentar: gode journalister. Hva det vil si å være en god journalist, endrer seg. Og jeg har begynt å tvile på om dagens journaliststudenter blir utdannet til fremtidens gode journalister.

Gode journalister forstår sin egen bransje. For avisbransjen er internett en såkalt disruptiv innovasjon. Begrepet er fra Harvard professor Clayton Christensen. En disruptiv innovasjon gjør en eksisterende forretningsmodell irrelevant. I bloggosfæren diskuterer derfor redaktører, økonomer og medieforskere fra hele verden hvordan man kan bygge en lønnsom forretningsmodell for nettmedier.

Unge journalister må være med på den diskusjonen. Da må ikke bloggosfæren og disruptiv være fremmedord for oss. Vi må kunne diskutere pressestøtte, rss-abonnement og mikrobetaling. I tillegg er det nok av andre debatter man kan ta. Nettmedier med løpende deadline og oppdateringer midt på natten tvinger frem en diskusjon om journalistenes arbeidsforhold. Mulighetene for endring av tekster etter publisering gjør grensene mellom journalist, deskarbeider og redaktør uklare. Layout på nettet er et helt annet fagområde enn layout på papir. Disse debattene er fraværende i journaliststudentenes pensum. Da må vi selv sette oss inn i morgendagens presseøkonomi.

Gode journalister tenker fremover. Christensen bruker journalistenes språk, en sportsmetafor, her: Ikke løp til der ballen er, men til dit den kommer til å være. I "Rett på sak!", pensumbok for førsteårsstudenter i journalistikk, skriver Veslemøy Kjendsli at tekst på nett ikke bør overskride ett skjermbilde. I layout-undervisningen sukker foreleseren og sier at gode bilder ikke får den plassen de fortjener på nettet. Per H. Baugstøs pensumbok, "En avis er ment å skulle leses ", begynner med å fastslå at papiraviser alltid vil finnes, fordi det er den eneste behagelige måten å lese og oppbevare nyhetsstoff på. Det ser ut til å være enighet om at nettjournalistikk er overfladiske nyhetssaker med en annen avis som eneste kilde, men på papir trykker man reportasjer og kommentarer.

Dagens pensumforfattere og forelesere i journalistikk er de som har gjort det bra under det gamle systemet. Det er ikke noe galt i det i utgangspunktet, men studenter med kildekritikk og skjult argumentasjon på timeplanen må kunne være kritiske. Mange av disse autoritetene legger tvilsomme prinsipper til grunn når de beskriver nettjournalistikkens fremtid. De antar at skjermkvalitet, datamaskinenes kapasitet og hastighet og ikke minst medievanene til folk flest, vil forbli uendret fra nå av. Med Christensens ord: de tror ikke ballen flytter seg mer, så nå blir de stående.

Gode journalister ser på utfordringer som muligheter. Mine klassekamerater lurer på hvorfor jeg vil bli nettjournalist. Nettavis er jo stressende. Jeg er uenig. Ingenting stresser meg mer enn å vite at papirutgaven er trykket og at det er for sent å gjøre endringer i teksten. Som journalister bør vi omstille oss til nettarbeid, ikke bare fordi den disruptive teknologien gjør det nødvendig, men fordi nettjournalistikk har mye større potensiale enn papirjournalistikk.

På nettet kan tekstens utseende avhenge av skjermstørrelse, operativsystem og nettleser, for ikke å snakke om hvorvidt leseren bruker rss, e-post-abonnement, eller tradisjonell nettavis for å lese saken. Vi kan tenke at nettet fratar avisen kontrollen over layout. Vi kan også tenke at nettet åpner for bedre tilpasning av teksten til leseren. Vil hun lese bare den korte oppsummeringssaken, eller vil hun ha oversikt over alt avisen har skrevet om temaet tidligere? Vil hun konsentrere seg om teksten i reisereportasjen, eller vil hun laste ned det store panoramabilde med zoom-funksjon og linker? At tekstformidling frigjøres fra antall sider er kanskje skummelt, men det er først og fremst bra.

Gode journalister skriver uansett. Hvis Julie, mine medstudenter og jeg gir opp skrivingen fordi teknologien og økonomien endrer seg, ja, da har pessimistene helt rett: det er ikke for sent å velge et annet yrke. Så lenge vi skriver godt, og skriver uansett, er det ikke for sent å bli journalist.

Opprinnelig publisert i Journalen.

Bør forøvrig presisere: Flere av temaene jeg etterlyser diskusjon om, har blitt forelest om for Oslos journaliststudenter. Jeg vet at i hvert fall noen på HiO prøver. Takk for det.

Advertisements

9 thoughts on “Aviser dør – lenge leve journalistene

  1. Godt skrevet, ga meg litt av hvert å tenke på nå som 15. april nærmer seg… Kanskje det er på tide å trosse den såkalte «fornuften», og endre studieretning igjen? (via @abrenna)

  2. Veldig godt formulerte problemstillinger rundt dilemmaet nett og papir. Og mer enn godt nok som søknad for en sommerjobb i Teknisk Ukeblad etter praksisperioden.

  3. Mange journalister virker å være dypt konservative og lite villige til endring. Jeg forstår det delvis for etterkrigsgenerasjonen, men det er ganske uforståelig at unge folk som vokste opp på 90- og 2000-tallet ikke vil jobbe på nettet.
    Tidligere handlet dette i stor grad om prestisje, og dette falske bildet henger fortsatt delvis igjen: “Nett er dårlig, papir er kvalitet”.
    Som du skriver, Julie, er dette langt fra sannheten. Problemet er at altfor mange unge journalister hittil har hørt for mye på de eldre, uten å gå opp sin egen sti.
    Publisering på nett gir potensielt langt mer og bedre eksponering (sjansen for at ditt stoff blir lest) enn i en avis. Har selv opplevd at gode papirsaker kan bli glemt relativt fort. En nettsak (eller sak som legges kjapt ut på nett) med påfølgende diskusjon har potensielt langt lengre levetid.
    Også for fotojournalistene: Å få et godt bilde publisert av en god nettavis med god nettløsning, i høy oppløsning, er langt bedre enn å “kun” havne på trykk. Med stadig bedre skjermteknologi har presentasjonen blitt langt bedre, med viderelenking eksponeringen langt større.
    Lykke til videre!

  4. Jeg er enig, med forbehold. Jeg syntes internett har en anarkisk måte å fremstå på. Alt for uregulert. Derfor føler jeg at nyhetene i en avis på papir er mer troverdig enn en nettavis som linker til facebook-grupper og youtube-videoer. Det som er bekymringsverdig er at det ikke lenger er rom for den lange, dyktig formulerte artikkelen med tonnevis av intellektuell stimulans i form av referanser og språklig kvalitet.

  5. Godt skrevet og viktig for alle som jobber som og/eller ønsker å jobbe som journalister. Ikke minst på bakgrunn av dagens avissituasjon, der den ene etter den andre av lokalavisene stillferdig trekker sitt siste sukk. Det er blitt sagt at papiravisene toppen kommer til å leve i 20 år til. Vel, ingen kan med sikkerhet spå om fremtiden, og jeg tror nok at noen papiraviser kommer til å overleve i en eller annen form. Uansett tror jeg at du gjør noe lurt ved å satse på nett.

  6. TV-ene blir smalere og i fremtiden vil de nok være både fleksible og brettbare slik som papir-avisene.
    En brettbar kommunikasjonsformidler (ComPack – eller CP) for alt mulig som kan formidles (også bøker, blader, tlf og radio) vil via portabelt internett vise flere muligheter på hver brettbar del – eller en enkelt mulighet, slik som PIP for TV i dag. “Tekst-TV” med bilder og video for utvalgt emne vil overta for papiravisene og nettavisene.
    Det vil oppstå spesialiserte nettsteder der hvert emne har samlet alt som skjer og har skjedd nylig – slik at hvert emne er oppdatert med nyhetene fra nyhetsbyråer og journalister i feltet. Emnet vil kunne nedlastes etter abonnement eller via kiosker til CP.

  7. Pingback: Trenger journalistikken journalister? – Burson-Marsteller – Norge

  8. Pingback: Trenger journalistikken journalister? | According to Julie

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s