According to Julie

E-bokdebatt på Blå

6 Comments

Etter debatt om e-bøker på Blå i kveld, lurer jeg på om jeg ønsker meg en Kindle.

kindle 014

Jeg legger ut mine egne notater, men med et slags forbehold: Dette er ikke et fullstendig referat. Jeg var egentlig på debatten fordi jeg jobber med en sak om finansiering av nettaviser, og det forklarer hvorfor bloggeren Størmer og Aftenpostens Bjørkeng får mer spalteplass her i bloggen enn forfatteren Oterholm og Gyldendals Buset.

Skulle noen føle seg feilsitert, oppfordrer jeg til protester i kommentarfeltet.

Forøvrig ble visst arrangementet liveblogget.

Les også Paul Chaffey om samme tema, og alt han linker til, spesielt Eirik Newth og The Economist.

Før Kindle, skrev jeg selv om bøker på papir og skjerm.

Deltakerliste:
kindle 008

Bjarne Buset (informasjonssjef Gyldendal og selger sin bok via Mobipocket)
Anne Oterholm (forfatter og leder Forfatterforeningen).
Per Kristian Bjørkeng (journalist Aftenposten).
Carl Størmer (blogger – www.carlstormer.com og Kindlebruker).

Størmer:

– Mange sier de liker papir, men man kan alltid ha litt papir i lomma.

Han trekker en parallell til hester og biler: man kan like lukten av hest, men det betyr ikke at man ikke kjører bil når man skal fra a til b.

Endring i forretningsmodellene er viktige, fordi denne teknologien potensielt kan endre maktforholdene i forlag. Det kan være andre mennesker som tjener penger. Amazon tilbyr for eksempel direkte publisering.

En forretningsmodell er:

  1. verdiskapning

  2. å ta betalt for verdien

  3. å kunne beskytte seg

Bjørkeng:

Den gjennomsnittlige Kindlebruker kjøper 2,6 ganger flere bøker enn før de kjøpte Kindle. Kindle gjør hva som helst for å gjøre det enkelt å kjøpe bøker. Den er en bokhandel i seg selv. Man kan lese avisen – papirutgaven selvsagt🙂 – og finne en anmeldelse, og så kan man med en gang kjøpe bøken på Kindle fra hvor som helst (i USA, i dag kan man ikke laste ned bøker til Kindle hvor som helst i Norge, fordi det ikke finnes noen avtale for boknedlasting over norske mobilnett til Kindle). Det er lavere pris enn i bokhandelen med ca. 60 %. Amazon har klart å knekke koden. Storleserne kjøper. Hvis man leser en bok i året, lønner ikke Kindle seg, men hvis man leser en bok i uken, sparer man mye. Piratkopiering kommer til å bli et stort problem.

kindle 016

Bjørkeng med irex, et alternativ til Kindle som finnes i Norge.

Buset:

Vi i Gyldendal gleder oss, og jeg kommer ikke til å la meg provosere i denne debatten. Internett kan kortslutte verdikjeden til forlagene ved å kutte ut mellomleddene. Forlagenes rolle blir annerledes. Blir det mulig å være forfatter hvis alt skal være gratis? For leserne blir det en himmel. Bær med deg hele verdens bibliotek. Bøkene blir aldri utsolgt. Riktig nok er det mye av verdenslitteraturen som allerede er gratis tilgjengelig på nettet. For en viss type bøker vil ikke papir forsvinne. Trenger vi bokhandelen som et sted? Det blir kanskje som fotballstadion før og etter tv. En stund tømtes fotballstadionene, men så fant man ut at man gikk glipp av noe sosialt ved å bare se fotball hjemme.

Fastpris bremser e-boken i Norge. Jeg har skrevet fem T-er som e-boken trenger:

Teknologi – en kul dings, folk faller for elektronisk blekk

Tilgjengelighet

Titler

Tilbud – en god pris

Trygghet – et “sted” der teksten er

De fem T-ene er forent i Kindle.

Hva gjør dere i dag for å møte den nye teknologien?

Foreløpig bremser vi. Det eneste fornuftige er for forlagene å samarbeide og bli enige om en digital distribusjonskanal. Da har vi en felles standard, og vi kan sørge for at verdiskapningen forblir i bransjen, ikke flytter seg ut. Vi håper en slik løsning kommer innen årets slutt.

Oterholm:

Min 16-år gamle sønn laster ikke piratkopierte bøker, fordi det er ingen han kjenner som leser. Jeg tror e-bokens lesere er interesserte i å samarbeide med forfatterne og forlagene. Derfor trenger vi ikke å ha piggtråd rundt årsverkene – altså kopibeskyttelse.

Bjørkeng:

DRM rammer først og fremst den lovlydige brukeren. Det er derfor musikkbransjen har gått bort fra det. PDF med vannmerke (som kan fjernes, slik Buset gjorde da han begynte å laste ned norske e-bøker.) innebærer at du eier filene (i motsetning til DRM, der du bare kan bruke filene innenfor bestemt teknologi.)

Størmer:

MP3 konkurrerer langs en annen akse enn CD. Vi er låst i gamle forretningsmodeller. Spotify for eksempel, tilbyr streaming. Det blir omtrent som å kjøpe strøm. Det er tre spørsmål:

  1. Når skjer ting? Her er det lett å ta feil, fordi bruken av denne teknologien vokser eksponensielt.

  2. Hva skjer?

  3. Hvordan påvirker det oss?

Det oppsummerte svaret er at noen kommer til å skrive, noen kommer til å bearbeide, noen kommer til å fortelle at teksten finnes (markedsføre) og noen kommer til å distribuere. Men det er ikke nødvendigvis de samme aktørene som i dag.

Forlagene må kanskje kannbalisere. Det vil si å prøve nye forretningsmodeller selv om man taper penger på kort sikt. Å bryte egne mentale modeller er den store utfordringen i innovasjon. Vi er fanger fordi vi er optimalisert etter vår egen modell. Du må ha råd og tid til å innovere og eventuelt feile, og det har du ikke hvis du er optimalisert. Da kan det legges piggtråd mellom kjøper og selger, for å bruke Oterholms bilde.

Buset:

Jeg er en varm tilhenger av DRM. Det stemmer ikke at musikkbransjen “skjønte det” nå. Musikkbransjen hadde uflaks. Forlagsbransjen er heldig fordi det er vanskeligere å kopiere1 og fordi vi har mer konservative kunder. Det ligger en viktig symbolverdi i at forfattere skal kunne si at de eier noe.

Fastprisavtalen?

Bjørkeng:

Fastprisavtalen er bokbransjens verste fiende. Vi må ha forlag og forfattere, men 70 % av bokprisen i dag går til distribusjon. I bakgrunnen lurer The Pirate Bay. Det stemmer ikke at musikk er det letteste å kopiere. Bøker er det letteste å kopiere. Bøker er så små (i filstørrelse). Alle moderne engelskspråklige bestselgere kan distribueres i én fil. Jo før forlagene forstår dette og prøver å lage et godt system, jo mindre taper de til piratene.

Oterholm:

Teknologi som Kindle og andre e-boklesere kan gjøre det lettere å kjøper bøker i den lange halen. Det som vil koste penger er at noen må fortelle om bøkene i den lange halen (ma
rkedsføring).

Størmer:

Av dere som sitter i panelet med meg, tror jeg bare det er Oterholm som overlever denne teknologiutviklingen. “Vi har lagd utstyret til hester, klart vi skal lage bildeler” – den tankegangen fungerte ikke da, og det er ikke sånn det fungerer nå. Forlagene har ingen merkevare! Tenk hva dette kan gjøre for fagbøker, hvis man for eksempel kan kjøpe dem kapittelvis. Gode redaktører vil det fortsatt være bruk for. I dag tjener de luselønninger i Norge, men de kommer ikke til å forsvinne.

Buset:

Jeg skal som sagt ikke bli “trukket opp” i dag. Hvis forlagene forsvinner, så får de gjøre det.

Om fastpris: Vi skal i hvert fall ikke ha en situasjon der e-bøker koster 399,- og konkurrerer med papirutgaver som koster det samme.

Spørsmål fra salen begynner. Resten av kommentarene mine er bare sporadiske punkter som jeg syntes var spesielt interessante:

Første spørsmål er om hvordan boken vil se ut i fremtiden: Vil den inneholde musikk? Video? Linker til ordforklaringer og bakgrunnsinformasjon?

Buset:

Var det en jobbsøknad? Jeg tror du har svart på ditt eget spørsmål. JA!

Størmer:

Kindle er en uforstyrret leseropplevelse. Alle snakker om hot spots, men jeg er like opptatt av å finne cold spots – selv om den allerede har innebygget ordbok og linker til wikipedia.

kindle 015

Størmer med sin Kindle.

Bjørkeng:

Elektronisk blekk kan ikke vise farger. Dessuten vil man, når man leser en roman, leve seg inn i forfatterens verden. Men wikilinker i fagboker bør bli en vinner.

Bare vent til Blindern skal velge mellom å bruke 4000,- på mange kilo pensum eller piratkopiere pensum.

I dag er bøker kontrollert av tykkelse på selve boken som gjenstand. Hva om leseren betaler etter time? Kan bøker bli lengre?

Morten Jørgensen, forfatter (mer kommentar enn spørsmål):

Min neste roman er med linker.

Jeg er villig til å vedde på at amerikansk bokbransje kontrollerer den norske innen 10 år slik forlagene holder på nå.

Det er ikke snakk om at papirboken dør eller lever. Vinyl lever jo fortsatt, og Director’s Cut filmer lever som dvder selv om folk laster ned filmer. Men trærne kan glede seg over at papirboken solgt i det omfanget den er i dag, dør.

Bokbransjen lever på kjempedyre lærebøker – få det vekk!

Fildeling for Afrika! Gi Asia og Afrika gratis fildeling nå! Hev spørsmålene opp på et politisk plan. Eller la alle som betaler for bredbånd gi 50 ekstra kroner og fordel blant forfattere og forlage i ettertid.

Buset:

Gutenberg gjorde det så lett å kopiere at man måtte oppfinne opphavsretten for å lage incitament til å skape noe i det hele tatt.

Størmer:

Innovasjoner kommer der etablerte aktører ikke tjener penger. Bloggere er eksempler på skriveføre som kan tjene penger selv.

Kommentarer/spørsmål fra salen:

Forslag til forretningsmodell for forlag: De kan drive med oversettelse, signeringsturnéer og salg av prakteksemplarer.

Størmer:

Det vil alltid være en som leser. Det vil alltid være en som skriver. Det i midten forandrer seg.

Få hele verden som leser – skriv på engelsk!

Reklame i litteraturen er kanskje en løsning?🙂

Bøkene jeg er glad i, vil jeg i hvert fall ikke ha på papir. De vil jeg ha på Kindle, slik at jeg alltid har dem med meg.

1Nå ble jeg plutselig usikker på om det var det han sa, fordi det høres ikke logisk ut. Sannsynligvis mener han papirbøker. Før teksten er digitalisert, er den vanskelig å piratkopiere. Så vidt jeg husker, nevnte også Buset at "papirboken som fysisk gjenstand er kanskje den mest effektive kopisperren vi har". Med en gang teksten er digital, er den imidlertid fantastisk lett å kopiere. Ctrl C + Ctrl V.

6 thoughts on “E-bokdebatt på Blå

  1. Takk for referat. Artig å konstatere at Bjarne Buset har skjønt akkurat like lite som han hadde for fem år siden, mens Oterholm faktisk har begynt å fatte ting.

  2. hei! det ble liveblogget på:
    http://www.litteraturpabla.no/fremtidensbok.html
    skriver du noe om arrangementet?🙂

  3. Bra referat! Tusen takk. Jeg mente faktisk det jeg sa om at bøker jeg leser flere ganger foretrekker jeg å ha i elektronisk format. Da har jeg dem med meg når jeg faktisk har tid til å lese i dem igjen. Dette er også tilfelle med bøker man bruker som oppslagsverk og til å hente modeller/sitater fra.

  4. Kristian Meisingset – Jeg skriver om aviser, mer bestemt hvordan man kan finansiere nettjournalistikk, med en Kindle-basert løsning som en av flere muligheter. Gårsdagens arrangement vil være en del av nyhetsreportasjen, men det er som sagt nyhetsmedier jeg vinkler på, ikke skjønnlitteratur, faglitteratur eller poesi.

  5. Flott referat. Veldig interessant å se hvordan noen endrer posisjon og andre ikke.
    Når det gjelder fotnoten du er i tvil om så er det vel ikke helt ulogisk at han sa at bøker er vanskeligere å kopiere. Men det gjelder bare så lenge ingen (enten de er kommersielle eller pirater) har digitalisert innholdet. Musikkbransjen ødela på sett og vis for seg selv ved å gå fra vinyl til CD. Da ble det lettere å kopiere.

  6. Paul Chaffey – Takk for oppklaringen. Jeg tror du har helt rett: det var nok det han sa, men jeg tok bare litt dårlige notater akkurat det minuttet.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s