According to Julie

Jesus blant buddhister

2 Comments

I sommer reiste jeg på tur til Thailand og Kambodsja, i regi av Adventist Development and Relief Agency (ADRA). I det nyeste nummeret av Argument har jeg skrevet en reiseskildring fra en av opplevelsene på turen, nemlig uken som frivillig på barnehjem utenfor Siem Reap, Kambodsja.


Jesus blant buddhister– en studietur i kjærlighet og blind tro
Da adventistparet Maddocks startet barnehjem på landsbygda i Kambodsja, var Gud deres eneste veileder.
Jeg er på gudstjeneste i en liten Adventistmenighet i Kambodsja.
Jeg trodde aldri jeg skulle være i denne situasjonen, men nå sitter jeg på et flislagt gulv, og sandalene mine venter på meg utenfor døren, sammen med en kaotisk haug med barnesko. Jeg er ikke vant til å sitte på gulvet, og gudstjenesten tar dobbelt så lang tid når alt oversettes fra khmer til engelsk. Men grunnen til at jeg ikke kan konsentrere meg er 12-årige Chann som kiler meg under føttene. Jeg gruer meg til å dra fra ham.
Jeg har vært på barnehjemmet til SALT Ministries i en uke. I dag er det lørdag, Sabbat, og vi skal si farvel.
Familie for livet
SALT Ministries er et bittelite kristent samfunn utenfor byen Siem Reap i Kambodsja – et land der 95% av befolkningen er Theravada buddhister. Hver morgen ser jeg buddhistmunker som får brød i Siem Reap sentrum. Men på SALT handler alt om den kristne Gud.
– Vi skal leve som fremmede i denne verden, sier Tim Maddocks til den lille menigheten. – Vårt egentlige hjem er i Himmelen.
Det bor ca. 140 barn på barnehjemmet. De bor i “husfamilier” som består av et foreldrepar og en gruppe barn – helst 16, men ofte så mange som 23. Det kommer nye barn fortere enn Tim og hans kone Wendy rekrutterer foreldre. Er det først 20 barn i en husfamilie, er det ikke aktuelt å flytte noen av dem. Barna skal få en familie på livstid.
Solidaritetstur
– Uansett hvor bra du tror du har det, er det ingenting mot å ha Jesus i ditt liv, fortsetter Tim.
Det stemmer for barn som får hjem, skole, mat og familie samtidig som de blir introdusert for kristendom. Jeg tør ikke fortelle barna at jeg har det bra uten Jesus. Jeg har ikke noe passende svar når barna lurer på hvorfor jeg ikke synger “Praise the LORD!” med dem. Barna tror at jeg ikke kan teksten. Sannheten er at jeg etter to dager kunne alle barnas kristne sanger utenat og at jeg må stoppe meg selv fra å nynne dem på bussen.
Besøket i barnehjemmet er en del av en såkalt solidaritetstur arrangert av Adventist Development and Relief Agency (ADRA). Vi er litt over 20 fra Island, Sverige og Norge som reiser i Thailand og Kambodsja for å se ADRAs prosjekter. Venner har lurt på hvorfor jeg drar på tur med adventister hvis jeg ikke selv er kristen. Stort sett har jeg svart: Hvorfor ikke? ADRA hjelper uavhengig av religion, og jeg har ikke oppfattet dem som misjonerende. Turen er en enestående sjanse til å oppleve en side av Thailand og Kambodsja jeg ellers ikke ville sett.
Ingen konkurranser
SALT, som ikke er formelt tilknyttet ADRA, begynte som misjonsarbeid. Gruppen vår har jobbet frivillig her i en uke. Vi har malt hus, undervist og lekt med barna. Jeg har vært datalærer: gitt barna e-postadresser og undervist i Word, Excel og Powerpoint.
Mens barna venter på hjelp fra meg, skriver de “Jesus” om og om igjen, med forskjellige fonter og farger. Barna oppfordres til å holde seg unna underholdning tilknyttet “denne verden”, og til å spre kristent budskap til venner.
Det er tankevekkende å se barn som ikke kjeder seg, klager eller krangler så fort som norske barn gjerne gjør. Barna er positive til alt vi foreslår. Konkurranser blir de derimot ikke med på. Vi organiserer stafett og heier entusiastisk, men barna venter på sistemann før de krysser målstreken samtidig. De er ikke oppdratt til å konkurrere. Det beste er uansett lekene der ett barn samarbeider med én voksen. Er man en av 23 søsken, er en-til-en oppmerksomhet luksus.
Gud bestemmer…
Tim og Wendy kom til Siem Reap tidlig på 90-tallet for å drive et ADRA-prosjekt. På fritiden etablerte de en Adventistmenighet i byen. I januar 1996 var ADRA-prosjektet fullført. Paret hadde ikke lenger noen betalt jobb i Kambodsja, men de ønsket å fortsette misjonsarbeidet. Tomten der barnehjemmet ligger i dag, ble kjøpt billig mens Kambodsja fortsatt var et utrygt sted:
– Området skilte seg ut, forteller Tim. Det var nemlig den dårligste tomten vi så på.
Han følte likevel at det var her arbeidet skulle fortsette. Maddocks-familien flyttet fra senger og varm dusj for å leve så likt lokalbefolkningen som mulig. De drev misjon, oppæringssenter og helsestasjon. Området fikk en Adventistbarneskole. På helsestasjonen møtte Wendy foreldre som var for syke til å ta vare på barna sine – det var behov for barnehjem. Tim og Wendy tok kontakt med en familie som ville drive det, men familien ombestemte seg i siste liten. Maddocks-paret følte ikke at de kunne gi opp prosjektet. Dermed begynte de selv å drive barnehjem.
Jeg kaller det tilfeldig. Tim og Wendy kaller det Gud.
De fleste av Maddocks-parets setninger begynner med Gud. Gud bestemte at… Gud ville at vi skulle… Gud sørget for at vi kunne…
Også adventistene jeg reiser sammen med, er overrasket over Tim og Wendys sterke tro. Å bryte så drastisk med sin egen hverdag og stole så fullstendig på Gud er både imponerende og skremmende.
…og Gud gjør det mulig
– Det er rart; Gud snakker alltid til meg, aldri til henne.
Tim ler, og jeg ser forskrekket på Wendy. Hun ikke var helt sikker da Tim foreslo at familien skulle flytte fra en behagelig semivestlig livsstil i byen og ut i det som på den tiden var ødemark. Hun ba Gud om et tegn. Da fikk paret et brev fra noen de knapt kjente: “Jeg har tro på det dere gjør,” skrev mannen og sendte en bunke dollarsedler.
For Tim og Wendy var brevet tegnet det trengte – og ett av mange eksempler på at Gud ikke ber om det umulige.
Hele SALT-senteret er bygget “on faith”. Det vil si at senteret ikke har noen fast inntekt, men at Gud vil sørge for at det går rundt. Hittil har det gått bra – såvidt. Tim har underskrevet kontrakter for å få bygget nye hus uten å ha penger til å betale håndverkere. Og noen ganger ser han over budsjettet og vet at han bare kan mate barna én uke til. Men det kommer alltid pengegaver inn på kontoen når de trenger det mest. Senteret får penger fra ADRA, mennesker som tidligere har besøkt barnehjemmet, gamle venner og Adventistmenigheter over hele verden. Pengene er fra Gud, sier Tim og Wendy.
Idealistisk, men risikofylt
– Vi spør aldri om penger, gjentar Tim.
Jeg oppfatter gjentagelsen som en selvmotsigelse. Så får jeg dårlig samvittighet. Tim og Wendy er så sikre på at det de gjør er riktig, og at det vil gå bra med Guds hjelp.
Jeg tror imidlertid pengene kommer fra mennesker som blir rørt av en god historie og et inspirerende og uselvisk engasjement. Jeg tror jeg er her fordi jeg ville reise på en interessant måte, ikke fordi jeg er sendt av Gud. Og for meg er barnehjemmet beundringsverdig, idealistisk – og alt for risikofylt.
Barnehjemmet er såpass nytt at ingen barn har opplevd en hel oppvekst der. De barna som foreløpig har fylt atten og flyttet fra barnehjemmet, kom dit som tenåringer. Det er med andre ord ikke mulig å vite hvordan et barn som er oppvokst på SALT vil møte resten av verden.
– Tror familien din på Gud? spør 15-årige Vin Sarai meg.
Jeg svarer nei, uten å gå nærmere inn på temaet. Mange av barna har biologiske foreldre som ikke er kristne. Enten de har kontakt med dem eller ikke, vet de at den opprinnelige familien tror feil. Jeg lurer på om noen av barna tviler. Og om de lærer nok om verden utenfor. Det er flere samtaler jeg ikke tør å starte.
– Vi sees igjen i Himmelen
Det ville vært lettere å dra fra barna hvis jeg var overbevist om at det vil gå bra med dem.
– Sees vi igjen? Kommer du tilbake til Kambodsja? spør Sreyneang, en jente på 15.
Jeg kan ikke svare noe annet enn at jeg håper det, men at Kambodsja og Norge er veldig langt fra hverandre.
– Vi sees igjen i Himmelen, slår Sreyneang fast.
Fakta: Syvendedags Adventistsamfunnet og ADRA
Syvendedags Adventistsamfunnet er et protestantisk trossamfunn. Navnet kommer av fokuset på Jesu annet komme (advent) og hviledag på lørdag.
Adventist Development and Relief Agency (ADRA) er en uavhengig utviklings- og nødhjelpsorganisasjon som hjelper mennesker uavhengig av religiøs tilhørighet.
Da ADRA Norge ble etablert i 1993, var organisasjonen en videreføring av nødhjelps- og hjelpearbeidet som Adventistsamfunnet i Norge hadde samlet penger til over lang tid.
ADRA Norge organiserer solidaritetsturer for å bevisstgjøre og skape engasjement. De som reiser får se landene fra en annen vinkel og samtidig gjøre noe praktisk.
Kilder: ADRA og www.adventist.no

Tidligere publisert i Argument 1/2009
(Tidligere utgaver av Argument kan leses på pdf her.)

2 thoughts on “Jesus blant buddhister

  1. jeg har lest measse! midt på natten. yay me!

  2. Chann var en fin gutt. Nared (min gutt) også. Jeg har tenkt en del på han i det siste. Jeg lurer på om det går bra med han og de andre. Jeg skulle ønske jeg visste det…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s