According to Julie

Skeidar vs. IKEA del 3

1 Comment

Work in progress… nå som jeg har vært på lunsj med informasjonsansvarlig på Skeidar, kommer det mer. Dette kommer muligens til å være i "Skeidar vs. IKEA del 4"

De opprinnelige Skeidar vs. IKEA listene var (selvsagt) skrevet for å underholde, men de innebærer en seriøs advarsel til Skeidar:[1] Dere har en konkurrent som har forstått fleksibilitet, effektivitet, bruk av internett, utstillinger, markedsføring og hvordan kundene tenker.

Skeidar og IKEA konkurrerer om kunder som er villige til å sette møbler sammen selv mot at de er relativt billige. Italian House reklamerer med at de er ”umbraco-fri sone”, men til gjengjeld ville jeg betalt fem ganger så mye som på Skeidar hvis jeg kjøpte spisestoler der. Både IKEA og Skeidar har kunder som er unge og som ikke har penger å kaste bort.

Unge kunder bruker internett, og de har ikke nødvendigvis egen bil. Å kunne planlegge kjøpet på forhånd, vite at varehuset har et produkt kunden vil kjøpe og hvor mye det koster, før man setter seg på bussen eller i en bil man har fått låne, er svært viktig. Internett gjør at kunden kan sammenligne de tilsvarende kjedene og finne ut hvor den beste varen til den beste prisen finnes, og dette er mye mer effektivt enn å reise fra varehus til varehus. Alt i varehusene bør derfor være på nettet, inkludert mål, farger og priser.

Kunder med lite penger har ikke råd til å bare ta sjansen på at ting skal fungere. Selv et planlagt kjøp kan vise seg å være feil når det settes inn i stuen, og når du har brukt halve studielånet for den måneden på et møbel, er det ikke aktuelt å trekke på skuldrene og si: ”Ja, ja, det var ikke så fint likevel. Jeg får sette det på loftet og kjøpe et annet i morgen.” Man prøver klesplagg på kroppen, og møbler må prøves i boligen. Så lenge et produkt er ubrukt og du har kvitteringen, kan du få pengene tilbake fra IKEA – i ubegrenset tid. Hvis pakken er åpnet, varen satt sammen og så skrudd fra hverandre igjen, er det min erfaring at IKEA regner den som ubrukt.

”IKEA har lurt meg igjen,” sier folk med et smil i kassekøen på IKEA. På grunn av de innbydende utstillingene, de lave prisene og den ubegrensete pengene-tilbake garantien, er det fort gjort å plukke med seg dobbelt så mye som du hadde tenkt. Selvbetjening hjelper også her, for det er mye enklere å impulsivt hente noe på selvbetjeningslageret enn å impulsivt lete etter en ansatt, forklare hva man vil ha og bestille det.

IKEA vinner på kombinasjonen mellom planleggingsmuligheten, oppfordring til impulskjøp og angremuligheten. Internettsider gjør at jeg drar til varehuset i det hele tatt; utstillingene og prisene gjør at jeg kjøper mer enn jeg hadde tenkt; pengene-tilbake sørger for at jeg er fornøyd til slutt. Og hver gang jeg angrer på noe og drar tilbake for å få pengene tilbake, betyr det at jeg drar tilbake til IKEA.

Jeg bryr meg i utgangspunket ikke om alderen til de som utfører kundeservice, så lenge de er serviceinnstilte. Den hjelpen jeg har fått på IKEA har vært nyttig, og jeg har ingen negative erfaringer. Da jeg stilte et spørsmål som ansatt A ikke kunne svare på, kontaktet hun ansatt B med mobiltelefon eller walkie-talkie og ga meg svaret, i stedet for å sende meg på rundtur i varehuset for å finne ansatt B selv. Jeg har likevel ikke mye erfaring med kundeservice på IKEA, siden det er lagt opp til at kunden skal greie såpass mye selv. På Skeidar er kunden i større grad prisgitt den ansatte, og der har jeg opplevd treg og sur service fra ansatte i alle aldre.

Jeg jobber på LaDanse, den eneste butikken i Oslo som selger danseutstyr. Er en vare utsolgt hos oss, bestiller vi til kunden og ringer kunden når varen er kommet inn i butikken. Kunden har ingen kjøpeplikt[2] og betaler selvsagt ikke forskudd. At en vare er utsolgt, betyr at den ikke kommer til å være et problem å selge igjen. LaDanse er den eneste danseutstyrsbutikken i Oslo. Skeidar er ikke den eneste møbelkjeden i landet.

 

[1] Det jeg skriver, gjelder flere andre går jeg ut fra, f. eks. Bohus, A-Møbler og Møbelringen, men dette har jeg ikke erfaring med, og jeg skriver derfor om Skeidar spesielt.

 

[2] Det har vært unntak: da en kunde bestilte 10 heldrakter i netting, måtte de love å kjøpe dem. Bestiller vi varer som vi vanligvis ikke selger i butikken, må kunden betale.

One thought on “Skeidar vs. IKEA del 3

  1. Ukens konkurranse: Forklar ikonene!

    I en global møbelkjede som Julie har skrevet mye pent om, kjøpte vi et par kubbelys igår. For å…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s