According to Julie

Greit nok, men hvorfor? – Svar på kommentarer

3 Comments

Nøyaktig en uke etter at jeg la ut et rop om hjelp til å forstå fenomenet sportsfans, våknet jeg til en klokkeradio som kunne fortelle meg at: "OL er over." Og akkurat i det jeg begynte å forstå det, (i hvert fall ut fra et sosiologisk, psykologisk, eventuelt historisk perspektiv.)

Eirik – Idrett som et mindre risikabelt alternativ til krig tilfredsstiller absolutt mine krav til forklaring. Jeg husker selv at jeg tenkte noe lignende under noe jeg tror var et fotball-vm for ca. fem år siden: at hver enkelt kamp ble kommentert og reagert på som om det var et slag i en krig der alle land kjempet mot alle. Forskjellen var at man slapp å bekymre seg for enkeltmenneskers død, men den generelle gleden ved seier og sorg ved nederlag var absolutt til stede. (Og det sies jo at mennesker vil takke deg for å fortelle dem noe de allerede tror de vet, slik at å bruke en forklaring jeg allerede har kommet på selv, men ikke formulert, må jo virke!)  Angående "kamp eller flukt"-responsen: alle har opplevd å presse seg selv til det ytterste for å nå et mål selv om man blir fysisk sliten av det. Og det er derfor jeg heier (i all hemmelighet, inne i meg) på folk jeg ser løpe etter trikken. Konklusjon: jeg er din fan.

Heidi Karethe – Dårlig pr fører til en slags nasjonal depresjon. Panikken like før en nordmann taper (som moren i dansebutikken viste symptomer på) oppleves altså som en følelsesmessig reaksjon, men er i virkeligheten et resultat av vi innerst inne vet at vårt image svekkes. Fornuftig. Du påpeker også at når denne fokuseringen først er til stede, opprettholdes den av en tro på at det skal være sånn. Dette er trist, men sant. Så jeg er din fan.

Per Ivar – Takk. Og selv jeg greier å se at idrettsutøvere som har nådd helt til OL har langt mer talent innenfor sine idretter enn Finn Schøll har innenfor dans. Du har forresten stavet FinnSchøllsdansetrinnnivå helt korrekt. Jeg har imidlertid ikke glemt din forklaring om hvorfor fotball oppleves som meningsfullt av folk med kjedelige liv; derfor er jeg litt fan av deg også.

Uten å nevne navn, må jeg dessuten si at det er noen jeg savner en forklaring fra – det er altså fortsatt mulig å oppnå status som "en Julie er fan av".

Advertisements

3 thoughts on “Greit nok, men hvorfor? – Svar på kommentarer

  1. Jeg protesterer!
    “fotball oppleves som meningsfullt av folk med kjedelige liv”
    Dette er, med respekt å melde, “old news”. Tesen om fotball som weekend-escapisme for en desillusjonert og frustrert britisk arbeiderklasse på 60- og 70-tallet var interessant dengang, men har muligens gått ut på dato i dag?
    Hvorfor skal vi som er fotballinteresserte alltid være fritt vilt? Hvorfor er det legitimt å angripe oss alltid? Ingen forsvarer oss! Ingen tenner på ambassader fordi VI blir hånet og sett ned på på denne måten. VI har ikke meningsfylte liv…..
    Opplevelse og forståelse av fotball krever sosiologisk og psykologisk innsikt, analytiske evner, formalkunnskap, spesifikke og generelle ferdigheter, empati, sosial kompetanse, observasjons- og vurderingsevne. Og, det gir opplevelser, høyverdige opplevelser. Estetiske og kulturelle opplevelser.
    Kan dere ikke rette den hånende, nedlatende, matroniserende (?) spotten mot f.eks. rytmisk sportsgymnastikk – eller kunstløp? Nei, DET er ikke legitimt – eller hva??
    Ingar

  2. For det første var det ikke teorien om “weekend-escapisme for en desillusjonert og frustrert britisk arbeiderklasse” jeg siktet til. Det var heller snakk om at fotball kan sees som en parallell til hvordan livet egentlig er, i motsetning til enkelte andre lagspill, fordi det er relativt få seiere (mål), mens det i en del andre konkurranser er små seiere hele tiden. (Dette er noe Per Ivar sannsynligvis kan forklare bedre enn meg, fordi det virket fornuftig da han sa det, men det spørs om han tør å gjenta det nå.) Poenget er uansett at slik han beskrev det, hørtes det ut som om de som så fotball som en metafor for sitt liv, sannsynligvis ikke hadde det så veldig morsomt. Derfor “personer med kjedelige liv”. At personer som har kjedelige liv, kan synes fotball er spennende, betyr ikke at personer som synes fotball er spennende, har kjedelige liv.
    Det er stadig vekk helt legitimt å være opptatt av fotball, og det ville det også vært hvis jeg styrte verden. Forskjellen er at i dette universet styrt “According to Julie”, ville ikke fotball fått større plass i media eller politikk enn for eksempel kunstløp eller sportsgymnastikk. De er alle idretter som ikke tilfører verden mer enn underholdning. Det er ikke noe galt i det, men det er heller ikke noe utpreget riktig i det – altså ingenting som tilsier at idrett skal være hellig.

  3. Apropos “Estetiske og kulturelle opplevelser”, les disse om du ikke allerede har gjort det: http://oslopuls.no/kunst/article1237225.ece
    http://oslopuls.no/kunst/article1237223.ece

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s