According to Julie

Hvorfor Storbritannia?

8 Comments

Uansett hvor spennende man selv måtte synes at noe er, kan man ikke gå ut fra at andre synes det. Derfor er det alltid litt gøy når man holder på med noe man innerst inne synes er spennende, men regner med at andre vil avfeie som lite interessant, og så viser det seg at de synes det er spennende likevel.

Jeg har hatt et særemne i Nyere Europeisk Historie og skrevet om årsakene til at Storbritannia ble industrialisert. Dette høres ikke ut som et mer spennende tema enn noe annet enn jeg kunne skrevet om. Hver gang jeg har blitt overtalt til å fortelle hva jeg driver med, har andre, mennesker som ikke nødvendigvis finner historie like fascinerende som jeg gjør, likevel vært sjokkerende interessert i hvorfor det var akkurat Storbritannia som ble ledende i det meste i overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Det er kanskje ikke så rart, for disse detaljene kan forklare årsakene til at rester av denne engelske kulturen fortsatt preger oss, langt mer enn den kinesiske for eksempel. Hvordan hadde verden sett ut om det var et annet land som fulgte denne utviklingen? Hva avgjorde at det ble Storbritannia? Jeg har fått spørsmål om jeg ikke kunne forklare dette på et par sekunder.

Det kan jeg ikke. Det er selvsagt kjempe-komplisert, og oppgaven var begrenset til latterlige fire sider. Jeg legger den likevel ut her, mest som en liste over faktorer som var med på å avgjøre, og jeg vet godt at det mangler en del, men som sagt fire sider! Det er ingenting!

Anbefaler forresten bøkene jeg refererer til, spesielt de jeg nevner direkte i teksten.

 

Oppgaven: Drøft hvilke faktorer som var avgjørende for at den industrielle revolusjonen fikk sitt gjennombrudd i Storbritannia.

Innad i denne oppgaveteksten er det mange spørsmål. En mulig vinkling er å beskrive fremveksten av nye teknologier i Storbritannia mellom 1760 og 1830, i den perioden kalt den Industrielle Revolusjon. Men hvorfor skjedde dette i Storbritannia, i motsetning til i et annet land? For hver årsaksforklaring man gir som svar på dette spørsmålet, kan man igjen spørre: ”Men hvorfor var det sånn?” Slik kan man fortsette, lenger og lenger bakover i historien, og det vil ofte være vanskelig å skille årsak, konsekvens og ren tilfeldighet. Jeg vil i denne teksten ta opp noen av de faktorene som avgjorde at Storbritannia ”tok av” og ble industrialisert.
 
Hvordan kom industrialiseringen i gang?

Tradisjonelt har den industrielle revolusjonen blitt fremstilt som en periode der det ble gjort viktige teknologiske oppfinnelser som førte til en rask omlegging av arbeidsmetoder. Britisk tekstilindustri, spesielt bomull, har blitt trukket frem som en ”trigger industry”, dvs. den industrien som satte i gang omleggingen av andre industrier og dermed hele revolusjonen.[1] Ved begynnelsen av perioden, var det vanlig at arbeidere produserte varer hjemme for en arbeidsgiver som solgte dem videre og ofte eide råvarene.  Arbeiderne kombinerte dette med landbruk, og denne begynnende industrien har blitt kalt protoindustri. James Hargreaves’ spinnemaskin Spinning Jenny, patentert i 1770, passet godt inn i dette systemet. Richard Arkwrights spinnemaskin var imidlertid drevet av vannkraft, og dermed var det mer lønnsomt å samle arbeiderne i en fabrikk. Den første fabrikken med denne teknologien ble startet i 1771 med 600 arbeidere.[2] James Watts dampmaskin revolusjonerte gruvedrift og tekstilindustri og førte til bygging av jernbanen.

En annen og mindre tradisjonell måte å forklare dette på, er at nye arbeidsmetoder kom først, og så ny teknologi. Arbeidsoppgavene ble spesialiserte, og arbeiderne ble  kontrollert og disiplinert i større grad. Dette kunne best gjøres hvis de var samlet i ett lokale. Så lenge maskinene i disse lokalene var de samme som arbeiderne brukte hjemme, var det imidlertid ikke lønnsomt å samle arbeiderne.[3] Derfor ble ny teknologi utviklet.

Uavhengig av om teknologien eller arbeidsmetodene ble endret først, var dette en periode med en ekstremt høy grad av innovasjon. Hvorfor fikk vi en slik innovativ periode akkurat da?

 
Hvorfor skjedde det akkurat da?

Den viktigste oppfinnelsen for den industrielle revolusjon var ”oppfinnelsen av oppfinnelse” som kan dateres til middelalderen, med oppfinnelsen av vannhjul og en økt betydning av tid pga. kirkens bønnetider.[4] Senere ble forskning og eksperimenter rutinisert med Galileo Galilei, og latin ble et fellesspråk for vitenskap i Europa. Vitenskapelige eksperimenter var avhengige av nøyaktig måling av tid, og oppfinnelsen av pendelklokken i 1657 hjalp vitenskapsmenn å nå dette målet.[5]

Denne utviklingen tok tid, og tiden var moden omtrent midt på 1700-tallet. Da var det dessuten mulig å finansiere eksperimenteringen og å investere i nytenkning. Gjennom erobring av andre verdensdeler, spesielt ”den nye verden”, Amerika, hadde de europeiske stormaktene skaffet seg kapital. Men hvis dette gjaldt flere europeiske land, hvordan fikk Storbritannia slikt forsprang?

 

Hvorfor skjedde det i Storbritannia fremfor i et annet europeisk land?

Industrien utviklet seg i flere europeiske land, men det var avgjørende at endringene i Storbritannia skjedde innenfor bomullsindustrien. På 1300-tallet hadde italienerne begynt å spinne silke med maskiner, men silke er en kostbar råvare, og silkeindustriens kunder var få. Ull og bomull var derimot en av de viktigste varene innenfor Europa. Ull viste seg å være vanskelig å spinne med maskiner, og derfor konsentrerte oppfinnerne seg om bomullen.[6] Bomull er en plante som vokser raskt, og amerikanske Eli Whitneys oppfinnelse av en cotton gin økte produktiviteten til den amerikanske bomullsdyrkingen[7]. Denne tilførselen av rå bomull akselererte britisk industri. Det har blitt sagt at nye oppfinnelser måtte være ”invented in France and worked out in Britain”[8], og dette skjedde stadig. Franskmennene bemerket at engelskmennene visste hvordan de skulle produsere: for alle, ikke bare for de rike. Slik ble engelskmennene ”rich by consuming”[9]

Storbritannia hadde en spesielt godt utviklet tradisjon for vitenskapelig tenkning. Francis Bacon og Isaac Newton er gode eksempler. Newton var interessert i vitenskap for vitenskapens skyld, ikke fordi den hadde en nytteverdi, og dette er ofte den beste innstillingen. På denne tiden var naturvitenskap i ferd med å løsrive seg fra metafysikk og filosofi generelt, men den var fortsatt ikke så spesialisert at den ikke appellerte til vanlige folk. En slik generell interesse for vitenskap ga grobunn for innovasjon.[10]

Nøyaktig tid var avgjørende både for vitenskap og nye arbeidsmetoder. Året 1680 er blitt foreslått som datoen da Storbritannia gikk forbi alle andre når det gjaldt å lage klokker, og dette forspranget holdt de i nesten hundre år.[11] Takket være nøyaktige klokker, kunne også transport fungere langt bedre i Storbritannia enn i noe annet land.[12]

Storbritannia var en nasjon, ikke bare en stat. Avtalen Magna Carta fra 1213 og tidlig oppløsning av livegenskap var faktorer som ga innbyggerne en følelse av nasjonal identitet, relativ likhet i sosial status og respekt for individets frihet og eiendomsrett. Et gradvis skifte fra fellesjord til avgrenset, inngjerdet landbruk, Enclosure, hadde pågått siden 1300-tallet. Det er uenighet om Enclosures betydning: var det et uttrykk for individualisme, eller noen få mektiges undertrykking av de fattigste bøndene? Resultatet var i hvert fall at én storbonde kunne få langt mer kontroll over jorda[13], og dette muliggjorde markedsretting og innovasjon i jordbruket. Produktiviteten økte, og arbeiderne ble frigjort til industrien. Mens Landes skriver at det er umulig å overdrive betydningen av forbedringer i jordbruket for industrialiseringen[14], hevder Ashton at endringene ikke var omfattende nok til å kunne kalles en agrarrevolusjon.[15] Privatisering og markedsretting var imidlertid avgjørende for transport. Bare i Storbritannia var veier og kanaler resultat av private aktører.[16] Britisk transport var utviklet for å fremme handel og dermed spesialisering innenfor ulike områder. I Frankrike var veiene utviklet av myndighet
ene, mer for kontroll enn handel.

En enda mer omstridt forklaring er betydningen av protestantismen. Stemmer Max Webers tese om at protestantisme var en direkte årsak til kapitalismen? Protestantismen muliggjorde akkumulasjon av kapital fordi den i større grad aksepterte renter. Dessuten var kalvinistenes idé om predestinasjon – at det er bestemt på forhånd hvem som kan frelses og hvem som ikke kan – sentral. I stedet for å adoptere en fatalistisk holdning, anså kalvinistene godhet og rettferdig suksess som symptomer på at noen var utvalgt. Arbeidsdisiplin, måtehold, ærlighet og fornuftig bruk av tid forble gode verdier også etter at predestinasjon var gått av mote. Er det så enkelt? Sannsynligvis ikke, men Weber hadde nok et godt poeng likevel. Det katolske Spania, som i utgangspunktet lå foran Storbritannia i ”oppdagelsen” av den nye verden, sløste bort rikdommen som disse oppdagelsene ga dem. Det som kunne blitt Spanias kapital i industrialisering, ble brukt på luksus og krig – og ble blant annet betalt til Storbritannia for jernkanoner.[17] Storbritannia investerte og sparte, mens ”Spain, in other words, became (or stayed) poor because it had too much money.”[18]

Protestantismen hadde også en annen vesentlig effekt: den utfordret katolisismen, som hittil hadde hatt nesten ubegrenset makt. Den nye Church of England styrte ikke innvandring, utdanning eller ansettelse i samme grad som den Katolske Kirke i andre europeiske land. Religiøse flyktninger fra blant annet Frankrike og Nederland brakte nyttig kunnskap til Storbritannia.[19] En overraskende høy andel av britiske oppfinnere på 1700-tallet var kvekere.[20] Å inkludere alle, uavhengig av tro, lønnet seg.

Storbritannia hadde altså bedre forutsetninger enn sine europeiske konkurrenter, men hvorfor måtte det absolutt være et europeisk land som først ble industrialisert?

Hvorfor skjedde det i Europa fremfor i en annen verdensdel?

Markeder og kapital fra erobring av andre verdensdeler muliggjorde europeisk industrialisering, men erobringen forutsatte at Europa allerede lå langt foran. Hele Guns, Germs and Steel av Jared Diamond og store deler av The Wealth and Poverty of Nations av David Landes går ut på å forklare hvorfor Europa var kommet lengst, og det sier seg selv at det ikke er plass til hele forklaringen her. Går vi langt tilbake, ser vi at det som senere skulle bli Europa, var det stedet i verden som var best egnet for utviklingen av jordbruk. Overgangen fra jeger- og samler-samfunn til jordbrukssamfunn skjedde tidlig her fordi området hadde stor variasjon i plantearter, store høydeforskjeller og et klart skille mellom årstider.[21] Et stillestående samfunn basert på dyrking av jord muliggjorde mer effektiv matvareproduksjon og oppsamling av mat. Et jordbrukssamfunn kunne ha mer avansert byråkrati, styresett, vitenskap, kunst, militærtaktikk osv. fordi de som dyrket jorden kunne brødfø de som ikke gjorde det. Denne spesialiseringen av arbeidsoppgaver og effektivisering av produksjon var i seg selv en ”revolusjon” ikke ulik det som senere skjedde i Storbritannias industri og jordbruk.

Kina kunne ha konkurrert med Europa. Hvorfor stanset Kinas utvikling? Delvis fordi Kina var for klar over egen styrke: Kinesere refererte til sitt land som ”alt under Himmelen” og hadde lite behov for å utforske resten av verden. Men også delvis fordi kineserne ikke innså verdien av sin innovasjon. Kineserne oppfant en vanndreven maskin for å spinne hamp, men gjorde aldri forsøk på å bruke den til bomull.[22] Kina var dessuten et totalitært samfunn uten fritt marked eller eiendomsrett. Myndighetene forbød blant annet oversjøisk handel en periode. Kvinneundertrykkelse hemmet utvikling i tekstilindustrien. Kinesisk syn på tid, utnyttelse av naturressurser, arbeidsmoral og kanskje viktigst, den enkeltes suksess, var ikke gunstig for innovasjon. ”Almost every element usually regarded by historians as a major contributory cause to the industrial revolution in north-western Europe was also present in China. (…) The crucial point is that nobody tried.”[23]

India hadde lignende problemer. I Indias proto-tekstil-industri, var det, som i Storbritannia, et problem at arbeiderne stjal varer. Indiske arbeidsgivere løste dette ved å hente varene en dag for tidlig (heller uferdig vare enn ingen vare) [24], mens britene samlet arbeiderne i fabrikker. Mekanisering ville dessuten vært et brudd med kastesystemet som bygger på aksept av ens plass i systemet.

 
Oppsummering: det best egnede samfunn

Innstilling og samfunnsverdier var like viktige for den industrielle revolusjonen som ytre forutsetninger. I The Wealth and Poverty of Nations definerer Landes’ sitt ”ideal case”: Det samfunnet best skikket til vekst og velstand. Wilbert Moores oppskrift på hurtig økonomisk og sosial utvikling bygger i hovedsak på det samme.[25] Dette samfunnet kan oppfinne, bygge, bruke og gi opplæring i teknologi. Samfunnet velger mennesker til jobber uavhengig av kjønn, religion, nasjonalitet osv og foretrekker rasjonelle, vitenskapelige metoder og ideer fremfor irrasjonelle, religiøse eller overtroiske. Privat eiendomsrett anerkjennes og sikres, og et ærlig, effektivt og ikke grådig styre sikrer frihet og lytter til folket. Dette styret trenger ikke være demokratisk valgt, men det må være styrt av lover, ikke av enkeltmenneskers tanker.[26]

Dette perfekte samfunnet har foreløpig aldri eksistert, men ved begynnelsen av den industrielle revolusjonen var Storbritannia nærmere enn noe annet land hittil hadde vært. 


[1] Se figur: http://www.cssd.ab.ca/tech/social/tut9/lesson_4.htm (sist oppsøkt 25.10.05)
[2] Ashton, 1969, s. 51.
[3] Landes, 1998, s. 209
[4] Ibid., s. 45-59
[5] Ibid. s. 204
[6] Ibid. s. 206-207
[7] Colton, 2002, s. 431
[8] Mokyr, 2003, s. 50
[9] Landes, 1998, s. 222
[10] Ashton, 1969, s. 13
[11] Cipolla, referert i Thompson, 1974, s. 45
[12] Landes, 1998, s. 224
[13] Se figur: http://www.cssd.ab.ca/tech/social/tut9/lesson_2.htm (sist oppsøkt 26.10.05)
[14] Landes, 1998, s. 214
[15] Ashton, 1969, s. 21
[16] Landes, 1997, s. 215
[17] Ibid. s. 171
[18] Ibid. s. 173
[19] Ibid. s. 223
[20] Ashton 1969 s. 42-65
[21] Diamond, 1998, s. 138-142
[22] Landes, 1998, s. 55
[23] Elvin, Pattern of the Chinese Part, sitert i Landes, 1998, s. 55-56
[24] Landes, 1998, s. 227
[25] Thompson, 1974, s. 67
[26] Landes, 1998, s. 217-218

Litteraturliste
 
Ashton, T.S. 1969. The Industrial Revolution 1760-1830 Oxford University Press

Diamond, Jared. 1998. Guns, Germs and Steel New York: W. W. Norton & Company

Colton, Joel, Lloyd Kramer & R.R. Palmer. 2002. A History of the Modern World McGraw Hill

Hobsbawm, Eric. 1962. The Age of Revolution 1789-1848 London: Abacus

Hudson, P. “Chapter 1: Proto-industrialisation”, i New Directions in Economic and Social History 2, redigert av Anne Digby, Charles Feinstein & David Jenkins. MacMillan Press Ltd.

Landes, David. 1998. The Wealth and Poverty of Nations London: Abacus

Mokyr, Joel. 2003. “Industrial Revolution” i The Oxford Encyclopedia of Economic History Oxford University Press 

Thompson, E. P. 1974. “Ch. 3: Time, Work-Discipline and Industrial Capitalism”, i Essays in Social History, redigert av M. W. Flinn & T. C. Smout

 

Advertisements

8 thoughts on “Hvorfor Storbritannia?

  1. “På denne tiden var naturvitenskap i ferd med å løsrive seg fra metafysikk og filosofi generelt, men den var fortsatt ikke så spesialisert at den ikke appellerte til vanlige folk. En slik generell interesse for vitenskap ga grobunn for innovasjon.”
    Se eller foredraget til Susan Hockfield, som jeg gjengir på http://www.espen.com/norskblogg/archives/2005/11/mits_filosofi.html. En instilling til forskning i grenselandet mellom grunn- og applisert forskning, samt et våkent forretningsliv som ikke står i opposisjon til universitetet (og vice versa) gir innovasjon – og dermed vekst.

  2. Særemnet var ganske bra,tatt i betrakting at alt måtte passe inn i 4 sider!
    Lurer bare på:
    Diamond, Jared. 1998. Guns, Germs and Steel New York: W. W. Norton & Company
    Colton, Joel, Lloyd Kramer & R.R. Palmer. 2002. A History of the Modern World McGraw Hill
    Hobsbawm, Eric. 1962. The Age of Revolution 1789-1848 London: Abacus
    Landes, David. 1998. The Wealth and Poverty of Nations London: Abacus
    -Hvor fikk de takk i disse bøkene?Prøver å finne de på UiO`s biblotek side men de står ikke oppført der!?
    Og så er kilden Ibid litt ukjent!Står det for noe spesielt eller er det en bok?
    Hadde vært supert om du hadde tatt deg et par minutter å svare:)Hadde vært til stor hjelp nå som jeg også er godt i gang med mitt særemne!
    På forhånd takk

  3. Amel – Da jeg begynte å skrive særemne, hadde jeg/familien allerede bøkene, selv om jeg ikke hadde lest dem ennå. Unntaket var Colton osv. som var pensum i faget “Nyere Europeisk Historie”. Jeg tror de alle var kjøpt på Amazon.com. Her er det mulig å kjøpe billige brukte bøker, så det trenger ikke å være en kjempeutgift. Om det er verdt å kjøpe bøkene, avhenger av hva du skal skrive om.
    Landes skriver det historiske svaret på spørsmålet “Hvorfor er noen land rike og noen land fattige?”. Denne boken vil altså være relevant i mange sammenhenger.
    Boken til Hobsbawm som jeg har brukt her, handler som du ser om en bestemt historisk periode, men han har skrevet flere bøker om andre perioder som er like bra. Kapitlene er ordnet etter tema, så du trenger ikke lese hele boken for å skrive ett særemne.
    Colton/Kramer/Powell er en generell historielærebok. Den kan kjøpes på Akademika, og bør også finnes på UB. Den er tykk og sikkert relativt dyr, men dekker som sagt mer eller mindre alt og er et greit oppslagsverk å ha i hylla uansett.
    Diamond svarer på samme spørsmål som Landes, men han går enda lenger tilbake i historien og trekker inn elementer som dyre- og planteliv på de ulike kontinentene. Denne boken er altså mindre økonomisk enn Landes’, selv om den handler om rik/fattig.
    Søk også generelt i bibsys og se om du kan finne bøkene på for eksempel BI. Du har lov til å låne bøker der, og det er ikke utenkelig at de har en økonomisk klassiker som Landes. Sjekk også Deichmanske og eventuelt Nobelinstituttet (ved Solli plass, bibliotek i andre etasje).
    Ibid. betyr at du skal se forrige kilde. Skriver jeg Landes i en fotnote og Ibid. i neste, betyr det at begge fotnotene er Landes. Det varierer mellom fagtradisjoner om det er vanlig å bruke Ibid., spør evt. en seminarleder om du er usikker på dette.

  4. Takk for en veldig fin forklaring på industrialiseringen av Storbritannia. Dette var til stor hjelp!

  5. MEN HVORFOR I ORDENTLIGE ORD ?
    Hvorfor kom den i storbritannia?

  6. Halla Vell! – Hva? Jeg skjønner ikke spørsmålet.

  7. Uhyre unteressant! Tusen takk! Jeg undersøker litt om Kina nå etter spørsmål jeg fikk. Og jeg er ikke en som gir opp uten å finne svar! Skal lese mer senere, holder på med en bok av Færøvik, meget bra forklaring om Kina, han gir tydelige bilder som hjelper oss – meg… – å forstå dette svære landets historie og kultur. Gleder meg veldig til å se mer nøye på dokumentet ditt! Lykke til videre!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s